Dokumentering av respirasjonsfrekvens ved triagering i akuttmottak: en tverrsnittstudie

Abstract

Bakgrunn: Respirasjonsfrekvens er en tidlig indikator og et viktig fysiologisk parameter for å oppdage akutt sykdom og forverrelse av tilstanden hos pasienten. I akuttmottaket ved Akershus Universitetssykehus blir ikke respirasjonsfrekvens rutinemessig dokumentert ved triagering. En kartlegging av om det dokumenteres respirasjonsfrekvens, og om det gjøres i de situasjonene der det kan være viktig for å oppdage alvorlighetsgrad og forverring av sykdomstilstanden, vil kunne identifisere forbedringsområder.

Hensikt: Hensikten med masteroppgaven er å identifisere om respirasjonsfrekvens er dokumentert i forbindelse med triagering på akuttmottak ved Akershus Universitetssykehus og kartlegge ved hvilke kontaktårsaker og kliniske tilstander sykepleierne dokumenterer respirasjonsfrekvens ved triagering. I refleksjonsoppgaven diskuteres den metodiske tilnærmingens egnethet og i hvilken grad dokumentert respirsasjonsfrekvens gir et realistisk bilde av praksis.

Design: Studien er en retrospektiv tverrsnittstudie, som beskriver dokumentasjonen av respirasjonsfrekvens ved triagering i et akuttmottak. Studien inkluderte totalt 1000 observasjonsskjemaer fra et Universitetssykehus.

Resultat: Det ble dokumentert respirasjonsfrekvens hos litt over en tredjedel av pasientene ved triagering. Paientene i kontaktårsaksgruppen respirasjonssystemet fikk hyppigst og i mer enn halvparten av observasjonsskjemaene dokumentert respirasjonsfrekvens, var det hyppigst dokumentert respirasjonsfrekvens hos de pasientene med høy prioritering. Videre viste resultatene at hos nesten halvparten av pasientene hvor SpO2 var under 92%, ble det dokumentert respirasjonsfrekvens ved triage.

Konklusjon: Studien viser en relativ lav dokumenteringsfrekvens av respirasjonsfrekvens ved triagering av pasienter. En viktig implikasjon for videre sykepleiepraksis, kan være å innføre dokumenterer av respirasjonsfrekvens i den initiale vurderingen av pasienter. Den metodiske tilnærmingen i studien var egnet for å besvare studiens problemstilling, men forskningsopplegget har noen svakheter i forhold til indre validitet og reliabilitet, da det kan være sprik i dokumentering av respirasjonsfrekvens og reel praksis.