Av alt vi ikke tåler er meningsløsheten det verste: Om betydningen av informasjon for isolerte pasienter med MRSA

Abstract

Problemstilling Hvordan kan sykepleier, med fokus på informasjon, redusere de negative følgene hos isolerte pasienter med MRSA? Teoretisk perspektiv Teorien omfatter forskning på isolerte og MRSA-smittede pasienter. De negative følgene av å leve under smitteregime, er vektlagt. Anvendt teoretiker er Aaron Antonovsky og hans teori om «Opplevelse av Sammenheng» (OAS). Sykepleierens juridiske og yrkesetiske ansvar, samt sykepleierens funksjons- og ansvarsområde, er inkludert. Oppgavens målgruppe beskrives med teori som omhandler pasientopplevelsen og følgene av å være under smitteregime på somatisk avdeling, grunnet MRSA. Metode Det er anvendt litterær metode i denne besvarelsen. Pensum-, faglitteratur, fag-, forskningsartikler og teoretisk perspektiv er benyttet for å besvare oppgaven. Det er brukt eksempler fra klinisk praksis for å belyse problemstillingen. Drøfting Drøftedelen er inndelt kapittelvis, i hjørnestenene i Antonovsky’s teori: Begripelig, Håndterbar og Meningsfull. Problemstillingen drøftes ut ifra OAS og tar for seg hvordan sykepleieren kan bidra til reduksjon av negative følger hos MRSA-smittede, isolerte pasienter. Betydningen av tilstrekkelig, for mye eller for lite informasjon og sykepleierens rolle i et smitteregime belyses. Relevant og anerkjent forskningslitteratur brukes i begrunnelsene. Konklusjon Tilstrekkelig skriftlig og muntlig informasjon til pasienten er faktorer som er med på å hindre og redusere negative følelser og opplevelser av isolasjon. Å øke pasientens kunnskapsnivå og opplevelse av kontroll, kan bidra til helsefremming. Sykepleier kan med tilpasset og tilstrekkelig informasjon bidra til å redusere stigmatisering, avmakt, stress, engstelse, sinne, ensomhet, kjedsomhet og depresjon.