Livmorhalskreft: Hvordan kan sykepleier informere og veilede om seksualitet til kvinner etter gjennomgått behandling ?

Abstract

Problemstilling: Livmorhalskreft: Hvordan kan sykepleier informere og veilede om seksualitet til kvinner etter gjennomgått behandling? Teoretisk perspektiv De teoretiske grunnlagene bygger på sykepleierens kunnskapsgrunnlag, derav lovverk, etikk og sykepleierens ansvars og funksjonsområder. Videre er det anvendt teori om livmorhalskreft, behandlingens seneffekter, seksualitet som et grunnleggende behov, seksualitet ved livmorhalskreft, pasientveiledning, kommunikasjon og PLISSIT modellen som en kommunikasjonsmodell. Metode Oppgaven bygger på litteraturstudie, og skal finne svar på problemstillingen ved å velge, analysere og anvende forskningsbasert litteratur samt relevant pensum og faglitteratur. Artikkelsøkene er gjort gjennom ulike databaser som Cinahl, Bibsys, PubMed og enkeltsøk i Google Scholar. Drøfting Det sykepleiefaglige kunnskapsgrunnlaget og teorien i oppgaven drøftes opp mot problemstillingen. I den forbindelse drøftes det hvordan sykepleier kan skape en god relasjon i møte med pasienten, videre diskuteres og argumenters det for hvordan veiledningen skal foregå gjennom bruk av de ulike punktene i PLISSIT modellen. Kommunikasjon som en viktig ferdighet hos sykepleieren og måten pasientene blir informert på drøftes videre i oppgaven. Til slutt drøftes det hva som må til av kompetanse og faglig kunnskap for å kunne informere og veilede pasienten angående deres seksualitet i forhold til seneffekter etter behandling av livmorhalskreft, og viktigheten av å holde seg faglig oppdatert. Konklusjon Konklusjonen sier at god relasjon mellom sykepleier og pasient er viktig for å identifisere behovet for informasjon og veiledning. Kommunikasjon er grunnleggende i anvendelsen av de ulike punktene i PLISSIT modellen. Individuelt tilpasset informasjon og veiledning er sentrale faktorer ettersom pasientene har ulike behov, og sykepleieren må ta ansvar og bringe seksualitet frem for diskusjon. Bevisstgjøring av sykepleierens faglige kompetanse, ferdigheter, holdninger og forventninger er viktig i møte med pasientene, for å kunne yte helhetlig og faglig forsvarlig helsehjelp.