Den gamle mannen og vannglasset : D ehydrering og kognitiv svikt på sykehjem

Abstract

Problemstilling: Hvordan kan sykepleier bidra til å identifisere og behandle dehydrering hos pasienter med kognitiv svikt i sykehjem? Teoretisk perspektiv: Det teoretiske perspektivet i denne oppgaven er sykepleiers behandlende funksjon, i tillegg til Virginia Henderson syn på sykepleierens funksjon. Metode: Denne oppgaven er en litterær oppgave, hvor jeg har forsøkt å finne svar på problemstillingen jeg har valgt ved hjelp av eksisterende fag- og forskningslitteratur. Drøfting: I drøftingsdelen forsøker jeg å finne ut hvordan sykepleier kan identifisere dehydrering med de virkemidlene som er tilgjengelige på sykehjem, herunder sykehistorie, legemiddelgjennomgang, observasjoner, kartlegging av drikke og diurese, vitale målinger og blodprøver. Videre diskuterer jeg de etiske og juridiske utfordringene som kan oppstå rundt undersøkelse og behandling av pasienter med kognitiv svikt. Jeg diskuterer det å drikke mer, fordeler og ulemper med intravenøs og subkutan væskebehandling, og hvilken rolle og ansvar sykepleier har i forhold til disse. Konklusjon: For å identifisere dehydrering hos eldre finnes det i dag ingen enkel og universell metode som er lett tilgjengelig på sykehjem. Sykepleier er avhengig av grundig klinisk kartlegging, god kjennskap til pasienten, sykehistorie og legemidlene de bruker. Det er store etiske og juridiske utfordringer i forhold til samtykke, og det stilles store krav til sykepleier i forhold til dette. Det finnes gode behandlingsalternativer for rehydrering tilgjengelig på sykehjem, men hvilket som er riktig er helt avhengig av pasient og situasjon. Et fokus på pasienten som helhet er viktig, og å ikke bli for fokusert på et enkelt element.