Smertelindring av rusavhengige

Abstract

Problemstilling: Hvordan kan sykepleieren bidra til optimal smertelindring hos rusavhengige innlagt på sykehus? Teoretisk perspektiv: I oppgaven er Joyce Travelbees sykepleieteoretisk perspektiv blitt benyttet, med hovedfokus på medmenneskelighet og enkeltindividet. I teorikapittelet blir den teoretiske kunnskapen om pasientgruppen, smerte og smertelindring til rusavhengige beskrevet, inkludert sentrale begreper som toleranse, hyperalgesi og abstinenser. Aktuelle lover og etiske rammeverk blir også presentert. Metode: Oppgaven er et litterært studie. Litteraturen er hovedsakelig hentet fra Lovisenberg Diakonale Høgskoles bibliotek gjennom dens søkemotor Oria og relevante fag- og forskningsartikler fra databasene Cinahl, PubMed og forskningsarkivet til Sykepleien Forskning. Lovverk og retningslinjer er også innhentet, og noe egenerfaring er inkludert. Drøfting: Problemstillingen drøftes opp mot valgt litteratur og fag- og forskningsartikler. Kapittelet er delt i kommunikasjon, kunnskap, kartlegging og holdninger, og de ulike komponentene drøftes opp mot Joyce Travelbees sykepleiefaglige teori, de yrkesetiske retningslinjer, de fire prinsippers etikk og juridiske føringer. Funnene i forskningslitteraturen er brukt til å belyse og besvare problemstillingen. Konklusjon: Gjennom å utvikle sin kompetanse om smertelindring til opioidavhengige og innføre rutinemessig bruk av kartleggingsverktøy, kan sykepleieren komme nærmere målet om optimal smertelindring. Økt kompetanse er dog ikke tilstrekkelig alene. Tillit og samarbeid mellom pasient og sykepleier er essensielt for smertelindringen. Holdninger påvirker også kvaliteten på pleien som blir gitt. Ved å være klar over sine egne holdninger til pasientgruppen og å bruke kunnskapsutvikling som et holdningsendrende tiltak, og dermed redusere de negative holdningene, kan sykepleieren bidra til å gi pasienten optimal smertelindring.