Sepsis på sykehus

Abstract

Problemstilling: ”Hvordan kan sykepleier på sengepost bidra til tidlig identifikasjon av sepsis og rask oppstart av behandling?” Formålet er å belyse hvordan sykepleiers kan bidra til forebygge en forverring av tilstanden og således redusere risikoen for mortalitet. Metode: Allment litteraturstudie, som bygger på et utvalg av innsamlet fag og forskningsteori om sepsis og sykepleiers funksjon og ansvar. Utvalgt litteratur er kritisk vurdert og brukt for å danne en meningsfull sammenfatning. Teoretisk perspektiv: Oppgavens teoretiske perspektiv er delt i to hovedkapitler. Et kapittel beskriver patofysiologi ved sepsis, risikofaktorer, symptomer og tegn, behandling og prognose. I det andre kapittelet redegjøres for oppgavens sykepleiefaglige rammeverk, som tar utgangspunkt i sykepleiens forebyggende funksjon. Det redegjøres for ulike faglige og moralske aspekter ved sykepleiers funksjon, ansvar og yrkesutøvelse. Til slutt redegjøres det for aktuelle kartleggingsverktøy og retningslinjer for tidlig identifisering og rask oppstart av behandling for å forebygge utvikling av sepsis Drøfting: Oppgaven drøftes i lys av overnevnte fag- og forskningsteori. Her redegjøres det for hvordan sykepleier kan bidra til å identifisere sepsis og sørge for rask oppstart av behandling. Ulike synspunkter på hva som kan hemme og fremme sykepleiers muligheter i dette arbeidet blir drøftet. Konklusjon: Solid teoretisk kunnskap om sepsis og sepsishåndtering er grunnleggende for å kunne forebygge sepsis. Sykepleiers kliniske nærhet, systematisk og kontinuerlig observasjon, kartlegging og dokumentasjon er viktige faktorer som kan bidrar til tidlig identifikasjon. Sykepleiers erfaring og evne til kritisk vurdering og refleksjon basert på innsamlet data vil påvirke sykepleiers evne til å mistenke sepsis. Når sepsis har oppstått, er situasjonen kritisk, og første prioritet bør være å kontakte lege. Nøyaktig formidling av observasjoner og vurderinger er avgjørende. Ved å forutse videre behov, kan sykepleier i tillegg gjøre en rekke forberedende tiltak som kan bidra til å forkorte tiden til oppstart av nødvendig behandling.