Hvordan kan sykepleier ved bruk av personsentrert tilnærming styrke egenomsorgen til hjemmeboende personer med demens?

Abstract

Problemstilling Hvordan kan sykepleier ved bruk av personsentrert tilnærming styrke egenomsorgen til hjemmeboende personer med demens? Teoretisk perspektiv Det sykepleiefaglige perspektivet anvendt i oppgaven har tatt utgangspunkt i teori om egenomsorg av Dorothea Orem. Det er i tillegg til dette brukt et rammeverk for personsentrert omsorg i sykepleiepraksis for å belyse arbeidsmetoden til sykepleier. Målgruppen er beskrevet etter teori om demens og hvilke utfordringer diagnosen medfører på et psykososialt nivå. Som ikke-medikamentell metode er det blant annet presentert et tiltak som vil være et viktig hjelpemiddel for fremtiden, og som bidrar til å danne et grunnlag for drøftingen. I tillegg til dette er det anvendt etiske og juridiske rammer. Metode I oppgaven er det brukt en systematisk litteraturgjennomgang. Det er brukt relevant faglitteratur, fag- og forskningsartikler, samt egne erfaringer for å belyse problemstillingen. Drøfting På bakgrunn av den teoretiske forankringen, juridiske og etiske aspekter, samt mine egne erfaringer, er problemstillingen drøftet. Drøftingen tar utgangspunkt i de utfordringer hjemmesykepleieren møter, og hvordan dette kan hindre personsentrert tilnærming i samhandlingen med personer med demens. Egenomsorg er avhengig av både indre og ytre ressurser. Personer med demens vil ha svekkede indre ressurser, og det vil derfor være behov for kompenserende eller støttende innsats fra helsetjenestene. Relevant forskning på områdene bidrar til å belyse problemstillingen. Avslutning Det stilles krav til kunnskap om pasientgruppen for å kunne implementere en personsentrert sykepleiepraksis. Mange ønsker å bli boende hjemme så lenge som mulig, og med en

voksende eldrebefolkning møter hjemmesykepleien utfordringer når det gjelder å styrke egenomsorgen til den enkelte. Velferdsteknologi er foreslått som et av tiltakene for å møte denne utfordringen.