Tvang i demensomsorgen- til det beste for pasienten?

Abstract

Problemstilling: Hvordan kan sykepleieren ved hjelp av personsentrert omsorg bidra til å forebygge bruk av tvang på sykehjem? Teoretisk perspektiv: Det teoretiske perspektivet i oppgaven tar utgangspunkt i sykepleierens behandlende funksjon, og undervisende- og veiledende funksjon. Tom Kitwoods arbeid med personsentret omsorg vil benyttes. I tillegg vil teori som lover og forskrifter, yrkesetiske retningslinjer, kommunikasjon med pasientgruppen og teori om demenssykdom bli presentert og benyttet for å drøfte problemstillingen. Metode: Oppgaven er en litterær oppgave hvor det blir hentet inn og anvendt eksisterende litteratur for å svare på problemstillingen. Pensumlitteratur, fagbøker, forskningsartikler, rapporter, lovverk og enkelte relevante internettsider er benyttet som kunnskapskilder. Forskningsartiklene som er benyttet er hentet fra CINAHL og sykepleie forskning, og det er lagt vekt på at artiklene er kvalitative. Drøfting: Drøftingsdelen vil bli bygget opp på de formelle rammene sykepleier må forholde seg til i kommunehelsetjenesten. Situasjoner som kan føre til bruk av tvang vil bli identifisert, blant annet ressurser som kjennskap til pasienten, tid, kompetanse og bemanning. Tiltak for å forebygge bruk av tvang kommer til å drøftes underveis i hele kapittelet, og disse vil knyttes opp mot personsentrert omsorg. Egne erfaringer fra kliniske studier vil trekkes inn der det er relevant. Konklusjon: Det har vist seg å være flere tiltak som kan forebygge bruk av tvang. Sykehjemmets ressurser og de ansattes kompetanse anes å være av stor betydning i det forebyggende arbeidet. Tiltak som retter seg mot personsentrert demensomsorg kan være betydningsfull da det handler om å se mennesket bak diagnosen. Holdninger blant personalet, pleiekulturen på det enkelte arbeidsstedet og god bemanning trekkes også frem som viktige faktorer.