Hvordan kan sykepleieren bidra til livsstilsendringer hos pasienter med type 2-diabetes?
Bachelor thesis
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2502883Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Bachelor i sykepleie [516]
Sammendrag
Problemstilling
Hvordan kan sykepleieren bidra til livsstilsendringer hos pasienter med type 2-diabetes?
Teoretisk perspektiv
Teoretisk bakgrunnskunnskap om type 2-diabetes og livsstilsanbefalinger, helseinformasjonsforståelse og myndiggjøring, motivasjon og motiverende intervju, rammefaktorer ved konteksten og sykepleiefaglige funksjonsområder, yrkesetiske retningslinjer og juridiske aspekter.
Metode
Litteraturstudien anvender sykepleiefaglig pensumlitteratur, faglitteratur fra tidligere ernæringsutdannelse og faglitteratur fra LDH skolebibliotek, samt kvalitativ og kvantitativ forskningslitteratur. Forskningsartiklene er funnet i Cinahl, Swemed+, Sykepleien forskning og Google Scholar.
Drøfting
Tilbudet ved frisklivssentralen drøftes i lys av sosioøkonomiske ulikheter i helse. Deretter drøftes type 2-diabetespasientens behov for informasjon, motivasjon, bruk av prinsipper fra motiverende intervju, samt hva som skal til for at livsstilsendringene skal være langsiktige.
Konklusjon
Det er behov for at sykepleierne ved frisklivssentralene begynner å etterspørre bruk av screeningverktøy for å kartlegge type 2-diabetespasientenes helseinformasjonsforståelse, for å kunne gi individuelt tilpasset informasjon, og således bidra til myndiggjøring og ivareta pasientens selvbestemmelse ved livsstilsendring. Dette kan også fremme motivasjon og tro på egne evner hos pasienten, som kan være avgjørende for endringsforsøk og vedlikehold av livsstilsendringene. Noen pasienter responderer positivt på bruk av prinsipper fra motiverende intervju i de individuelle helsesamtalene. For at livsstilsendringene skal være langsiktige er det avgjørende at de tilpasses pasientens bakgrunn, nåværende livsstil, og sosiale og økonomiske forhold. Tilbudet ved frisklivssentralene er for 12 uker av gangen. Om dett er tilstrekkelig er usikkert på bakgrunn av at livsstilsendringer kan være utfordrende og tidkrevende for mange. Det er behov for mer forskning som ser på hvordan sykepleierne ved frisklivssentralene kan an nå ut til flere, og hvordan tilbudet kan tilpasses til å favne de type 2-diabetespasientene som ikke ønsker å benytte seg av dagens tilbud, samt om varigheten av tilbudet er tilstrekkelig for å bidra til vedvarende livsstilsendringer.