Identifisering av delirium hos eldre pasienter

Abstract

Problemstilling: Hvordan kan sykepleier identifisere delirium hos eldre pasienter med hoftebrudd innlagt på sykehus? Teoretisk perspektiv: Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget for denne oppgaven er teori om den gamle pasienten og delirium. Fag- og forskningsartikler om to validerte kartleggingsverktøy er også tatt med. Sykepleierens behandlende funksjon og sykepleieprosessen er valgt ut som relevant sykepleieteori. Enkelte deler av sykepleieprosessen var mer aktuelle enn de andre for å kunne svare på problemstillingen. Derfor ble de to første delene av prosessen, datasamling og problemidentifisering, valgt ut. Metode: Denne bacheloroppgaven er en litteraturstudie. Litterære kilder som pensum, fag- og forskningslitteratur er tatt i bruk for å forsøke å besvare problemstillingen. Søk etter forskningsartikler er gjort i databasene CINAHL, PubMed og SweMed+. Drøfting: Det drøftes hvordan sykepleier kan identifisere delirium gjennom de to første delene av sykepleieprosessen; datasamling og problemidentifisering. Funn fra forskning brukes til å drøfte de ulike kartleggingsverktøyene opp mot hverandre. Det drøftes også rundt andre forutsetninger, slik som kunnskap hos sykepleieren og organisatoriske rammer. Det kommer frem i forskning jeg har funnet at det kan være mangel på kunnskap om delirium hos sykepleierne. I noen av artiklene kommer det frem at det sjelden brukes kartleggingsverktøy for å identifisere delirium på ortopediske sengeposter. Konklusjon: Det gis ingen klar konklusjon på problemstillingen, men en oppsummering. Grundig sykepleieanamnese og bruk av kartleggingsverktøy kan muligens øke sannsynligheten for at sykepleier kan identifisere delirium hos eldre pasienter med hoftebrudd. Men det kreves også at sykepleieren har tilstrekkelig med kunnskaper om tilstanden. Sykepleieren bør også søke å bli kjent med pasienten. På denne måten får kjennskap til hvordan vedkommende fungerer og oppfører seg til vanlig.