Kroniske venøse leggsår i hjemmesykepleien – den behandlende funksjon

Abstract

Problemstilling: «Hvordan kan sykepleier bidra til god behandling av kroniske venøse leggsår hos eldre pasienter i hjemmesykepleien?» Teoretisk perspektiv: Oppgaven omhandler kunnskap om venøse sår, og hvilke faktorer som hemmer og fremmer disse. Gunnleggende behandlingsprinsipper blir gjennomgått, og hvordan sykepleier ivaretar sår i hjemmet. Videre følges det opp med kompresjon, ernæring og smerte. Sykepleierens behandlende funksjon omtales for å understøtte en av sykepleiers ansvars- og funksjonsområder. Videre bygger rammeverket på kunnskap om hjemmesykepleie i sin helhet, hvilke lover og etiske retningslinjer vi må forholde oss til. Avslutningsvis presenteres viktigheten av kompetansen, dokumentasjon og kontinuitet hos personalet. Metode: Oppgaven er en litteræroppgave. Forskning er hentet fra databasene CINAHL, SveMed+ og Sykepleien.no. Oppgaven er innom egne erfaringer for å belyse utfordringene i hjemmesykepleien. Drøfting: Det teoretiske rammeverket drøftes fra ulike sider, med hensikt å besvare problemstillingen. Først drøftes sykepleierens behandlende funksjon i forhold til utfordringene ved sårstellet i hjemmetjenesten, samt betydningen av kompresjon, ernæring og smerte. Videre drøftes utfordringer hjemmetjenesten står ovenfor med tanke på kompetanse, dokumentasjon og kontinuitet i behandlingen. Alle delkapitlene blir drøftet opp mot forskning, samt hvilke rammer sykepleiere må forholde seg til knyttet til det juridiske rammeverket. Konklusjon: Gjennom den behandlende funksjon har sykepleier et ansvar for å utøve faglig forsvarlig sykepleie og gi en god behandling til pasienter med kroniske venøse leggsår. I følge anvendt fag – og forskningslitteratur er sykepleier i hjemmetjenesten nødt til å inneha tilstrekkelig kompetanse. Dersom sykepleier har kunnskap om kroniske venøse leggsår, samt faktorer som fører til økt sårtilheling, kan dette sammen bidra til en positivt behandlingsresultat. For at sykepleier skal kunne utøve forsvarlig sykepleie, er tilstrekkelig dokumentasjon avgjørende, da det vil bli lettere å utøve helhetlig sykepleie, samtidig som det bidrar til kontinuitet i behandlingen.