En observasjonsstudie: Tidsbruk ved triage på legevakt

Abstract

Bakgrunn: Pasienttilstrømmingen til legevakter og akuttmottak øker og kan overskride legenes og sykepleiernes kapasitet til å ivareta pasientene. Triage er et verktøy som systematisk sorterer pasientene. Verktøyet gir pasientene en hastegrad som avgjør ventetid til legetilsyn. For at ressursene skal utnyttes mest hensiktsmessig, må tidsbruken i triage være effektiv.

Hensikt: Måletidsbruk ved triagering på legevakt, og å undersøke sammenhengen mellom tidsbruk i triage og faktorer knyttet til pasient, årsak til kontakt og sykepleiers erfaring. Hensikten med refleksjonsoppgaven er å være kritisk til valgt metode og reflektere over hvilken betydning avansert klinisk sykepleiers kompetanse om den eldre pasientens kompleksitet har for triage på legevakt.

Metode: Dette er en deskriptiv tverrsnittsundersøkelse der observasjon og tidtaking i triagesituasjoner er utført. Analysene er utført med statistikkprogrammet SPSS. Forklaringsmodell med de ulike variablene ble analysert med multippel lineær regresjon.

Resultat: Tidsbruken varierte fra 1,3 til 15,9 minutter med en gjennomsnittstid på 4,7 minutter (n=276). Andelen triagesituasjoner som var innenfor anbefalt tidsbruk på 2 minutter var 2,3 %. Tidsbruk var signifikant assosiert med pasientens alder, sykepleiernes erfaring med triage, flytskjema og der det ble gjort målinger av vitale tegn. Refleksjonsoppgaven viser til styrker og svakheter ved observasjon som metode. Videre blir det argumentert for at avansert klinisk sykepleier har kompetanse til å møte den eldre, komplekse pasientens sykdom og å bidra til at triageverktøyet forbedres.

Konklusjon: Det er sammenheng mellom tidsbruken i triage og ulike variabler. Ved stor pasienttilstrømming bør omorganisering av triage vurderes. Det bør undersøkes om en egen triageprotokoll for eldre pasienter skal utformes.