Gynekologisk kreft og seksualitet

Abstract

Problemstilling: Hvordan kan sykepleier gi informasjon om seksualitet til pasienter med gynekologisk kreft på sykehus? Teoretisk perspektiv: I teoridelen er det benyttet teori om gynekologisk kreft, seksualitet, krise og kommunikasjon, samt lovverk, etikk, sykepleiers helsefremmende og undervisende funksjon, helsepolitiske føringer og den didaktiske relasjonsmodellen. Metode: Det er benyttet litteratur, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap for å besvare problemstillingen. Søkene etter relevant forskning er gjort i databasene Cinahl og Pubmed der 5 forskningsartikler er benyttet. Søkeordene som ble benyttet er «Gentital Neoplasms» AND «Sexuality» AND «Communication». Forskningen som er benyttet er publisert etter 2009. Drøfting: I drøftingen er den didaktiske relasjonsmodellen benyttet som rammeverk for drøftingen. Modellen inneholder de 6 punktene: pasientens forutsetninger for læring og mestring, situasjon/kontekst/menneskelige og materielle ressurser, mål/ønsker/behov/verdier, innhold, tilrettelegging/metode og vurdering. Funnene i forskningen viser at pasienter generelt ønsker mer informasjon om seksualitet. Drøftingen tar for seg hva man må ta høyde for når man skal informere om seksualitet ut i fra de ulike punktene i modellen. Konklusjon: Ved å bruke den didaktiske relasjonsmodellen får sykepleieren individualisert informasjonen til den enkelte pasienten og kvalitetssikret arbeidet. Vi har sett at gynekologisk kreft vil ha betydninger for seksualiteten hos kvinnen som rammes. Gynekologisk kreft kan gi fysiske og psykiske symptomer som kan føre til dårligere livskvalitet. God nok informasjon om seksualitet vil skape mestring hos pasienten og være helsefremmende. Forskningen tar for seg ulike sider av seksualitet og beskriver hva som hemmer og fremmer gode samtaler om seksualitet både på systemnivå og personnivå.