Ivaretakelse av åndelige og eksistensielle behov i livets sluttfase

Abstract

Problemstilling: Hvordan kan sykepleier ivareta åndelige og eksistensielle behov hos pasienter i livets sluttfase? Teoretisk perspektiv I teorikapittelet benyttes relevant sykepleiefaglig litteratur for å belyse oppgavens problemstilling. Den palliative kreftpasienten og åndelige og eksistensielle behov presenteres, i tillegg til hjemmesykepleiens rammer, palliasjon, kommunikasjon, åndelig og eksistensiell ivaretakelse og Joyce Travelbees sykepleietenkning. Sykepleierens lindrende funksjon og juridiske og etiske aspekter er også inkludert. Metode Det er benyttet litteraturstudie som metode i oppgaven. Det er brukt pensumlitteratur, annen relevant faglitteratur fra høgskolens bibliotek, fag- og forskningsartikler og relevante lover og retningslinjer. Databasene Cinahl og SweMed+ ble benyttet i søkeprosessen etter forskningsartikler. Det er også benyttet egne erfaringer fra praksis og arbeid i hjemmesykepleien. Drøfting Oppgavens problemstilling drøftes i lys av valgt teori og aktuell forskning. Etablering av en trygg og tillitsfull relasjon, betydningen av sykepleierens kommunikasjonsferdigheter, utfordringer, kartlegging og registrering, åndelige og eksistensielle behov og lidelse og hvordan sykepleieren kan tilrettelegge for ivaretakelse av disse blir drøftet i lys av problemstillingen og hjemmesykepleiens rammer. Konklusjon Åndelige og eksistensielle behov finnes hos alle, men har ulik plass i menneskers liv. Behovene aktualiseres i møte med inkurabel kreftsykdom. Åndelig og eksistensiell ivaretakelse har en sentral plass i helhetlig sykepleie til pasienter i livets sluttfase, og gjennom å etablere en tillitsfull relasjon, benytte seg av kommunikasjonsferdigheter og kartleggingsverktøy kan sykepleieren få frem pasientens åndelige og eksistensielle behov og bidra til å ivareta disse. I tillegg kan dokumentasjon bidra til informasjonskontinuitet når personkontinuitet er vanskelig. Videre kan sykepleieren yte åndelig omsorg ved å tilrettelegge for at pasienten får ivaretatt sine åndelige og eksistensielle behov gjennom praktiske eller konkrete handlinger. Forskning og litteratur peker også på at åndelig og eksistensiell ivaretakelse kan være utfordrende for sykepleieren, og det kan være behov for kompetanseheving, refleksjonsgrupper og veiledning.