Seksuell helse etter behandling for livmorhalskreft

Abstract

Problemstilling Hvordan kan sykepleier bidra til at kvinner opprettholder seksuell helse etter behandling for livmorhalskreft? Teoretisk perspektiv Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget bygger på sykepleierens funksjonsområder, lovverk og yrkesetiske retningslinjer. I tillegg benyttes teori om livmorhalskreft og behandlingen av dette, konsekvenser av kreft og behandling, seksuell helse, kommunikasjon og PLISSIT-modellen. PLISSIT-modellen blir presentert som et kommunikasjonsverktøy i og før samtale om seksuell helse. Metode Oppgaven er et litteraturstudie med anvendt relevant fag- og forskningslitteratur som bidrar til å belyse og besvare problemstillingen. Anvendte forskningsartikler er funnet gjennom søk i CINAHL og Oria. Oppgaven inkluderer også relevant pensum- og egenvalgt litteratur. Drøfting Problemstillingen blir drøftet med utgangspunkt i teoretisk kunnskapsgrunnlag, funn i forskningsartikler, juridisk og etisk rammeverk. Drøftningen tar for seg viktigheten av god relasjon mellom sykepleier og pasient, nok kunnskap og sykepleierens ansvar overfor denne pasientgruppen, samt hva sykepleier kan gjøre for å ivareta pasientens psykoseksuelle behov. Sykepleierens undervisende funksjon blir anvendt, med fokus på informasjon og veiledning. Videre drøftes hvordan sykepleieren kan ta PLISSIT-modellen i bruk for å tilnærme seg og snakke med pasienten om hennes seksuelle helse. Konklusjon Sykepleier bør bruke sin undervisende funksjon, og kunnskap om kommunikasjon, i samtale med pasienten om hennes seksuelle helse etter behandling for livmorhalskreft. Studier viser at kvinner opplever seksuelle dysfunksjoner i ulik grad, og har behov for informasjon og veiledning. Imidlertid er det stor mangel på initiativ rundt temaet blant sykepleiere. Dette er stort sett grunnet sykepleierens holdninger, tidsmangel og mangel på kunnskap. Sykepleier har ansvar for å informere og veilede pasienten. For at dette skal gjennomføres er relasjonen mellom partene, økt kunnskap og villighet til å gå ut av egen komfortsone viktig. PLISSIT- modellen er et viktig kommunikasjonsverktøy for å åpne opp for dialog og snakke om tanker og bekymringer knyttet til seksuell helse etter behandling.