Schizofreni: relasjon og bedring

Abstract

Problemstilling Hvordan kan sykepleier legge til rette for en bedringsfremmende relasjon med pasienter med schizofreni i vernet bolig? Teoretisk perspektiv For å belyse oppgavens problemstilling har jeg lagt frem relevant teori. Dette innebærer for det første fakta om forløp og kjennetegn ved schizofreni og psykose. Det er også lagt frem teori om bedringsprosessen, og med dette følger teori om empowerment og om sykepleiers rolle i bedringsprosessen hos pasienter med schizofreni. Jeg har deretter presentert Kari Martinsens omsorgsteori, der jeg legger ut om den praktiske, den relasjonelle og den moralske dimensjon. Videre følger det teori om kommunikasjonens betydning for relasjon. Avslutningsvis legges relevant lovverk og etikk frem. Metode Dette er en litterær oppgave som bygger på forskningsartikler, pensumlitteratur hentet fra bachelorstudiet i sykepleie og andre relevante fagbøker. Jeg har utført litteratursøk i databasene CINAHL og PubMed, og jeg har valgt å benytte seks av artiklene fra søkene. Drøfting For å besvare problemstillingen min har jeg satt anvendt teori opp mot aktuelle forskningsartikler. Kari Martinsens omsorgsteori, etiske og lovpålagte føringer ses opp mot dagens praksis og yrkesutøvelse. Pasient- og sykepleiererfaringer fra teori og forskning benyttes også for å besvare oppgavens problemstilling. Konklusjon Flere relasjonsbyggende tiltak kom frem i oppgaven. Sykepleier bør arbeide for å bygge tillit til pasienten, legge til rette for empowerment, se forbi sykdommen og se pasienten som et likeverdig menneske, og arbeide for en god maktfordeling mellom sykepleier og pasient. En god relasjon til pasienten gir større muligheter for bedring. Symptomene ved schizofreni kan imidlertid gjøre relasjonsbyggingen utfordrende, da mange pasienter isolerer seg og kan fremstå som lite motiverte for behandling. Dessuten kan sykepleiers fordommer til psykisk sykdom stå i veien for relasjonen.