«De «sykeste» skal ha høyest kompetanse, demensen er man jo så vant med» - Pleieres erfaringer med omsorg for personer med demens på somatisk avdeling på sykehjem

Abstract

Bakgrunn: Demenssykdom medfører dramatiske endringer når personen blir vitne til egen inkompetanse og omverdenens reaksjoner. Personen blir totalt avhengig av andres hjelp, og mangelfull omsorg kan true personens verdighet og identitet. Innleggelse på sykehjem blir etterhvert uunngåelig. Minst halvparten av beboere med demens bor på somatisk avdeling på sykehjem, tross anbefalinger om tilrettelagte avdelinger som boform. Hensikt: Hensikten med studien er å få mer kunnskap om hva tilbudet på somatisk avdeling på sykehjem inneholder samt å belyse utviklingsmuligheter, gjennom å ta rede på pleiernes erfaringer i møte med personer med demens. Teoretisk referanseramme: Studien er forankret i teori om fundamentet for omsorg og spesielt profesjonell omsorg i menneskebehandlende organisasjoner, herunder teori rundt kompetanse som forutsetning. Metode: Studien har et kvalitativt design. Datamaterialet består av pleieres fortalte erfaringer og er samlet inn gjennom kvalitative intervjuer. Resultatene fremkommer gjennom kvalitativ innholdsanalyse. Resultater: Omsorgsutøvelsen i situasjoner med personer med demens preges av noe mer enn teoretisk kunnskap. Pleierne utøver utradisjonelle handlinger som fremmer samarbeid med pasienten og som avdekker skjulte behov. Handlinger som kan fremstå som uriktige kan vise seg å være god omsorg, og å mislykkes er en del av omsorgsutøvelsen. Resultatene tyder på at personer med demens kan risikere mangelfull omsorg. Relasjonene har betydning og pleiernes kvalifikasjoner, personlige egenskaper og væremåte spiller inn. Fordi pasientsammensetningen medfører uønskede situasjoner, blir personer med demens mer utsatt i sosiale sammenhenger. Pleiernes prioritering mellom pasienter, fordeling av kompetanse og oppgaver kan også se ut til å ha betydning. Konklusjon: Omsorgssituasjoner med personer med demens utfordrer omsorgsutøverne både menneskelig og kunnskapsmessig. Dette handler mer om å ha den spesielle kompetansen enn å ha formell spesialkompetanse. Flere forhold kan gjøre personer med demens risikoutsatt på institusjon, og enkelte forhold kan være knyttet til boformen, somatisk avdeling. Personer med demens blir derfor spesielt utsatt dersom omsorgsutøverne ikke ser ansvaret som påligger dem.