Nyfødtsykepleiers vurdering ved oksygenbehandling av ekstremt premature barn

Abstract

Problemstilling: Hvilke vurderinger må nyfødtsykepleier gjøre ved administrasjon av oksygen til det ekstremt premature barnet?

Hensikt: Oppgavens hensikt er å undersøke og kritisk vurdere fag- og forskningslitteratur relatert til hvilke vurderinger nyfødtsykepleier må gjøre ved administrasjon av oksygen til det ekstremt premature barnet. Det er et mål at resultatene skal kunne benyttes som et hjelpemiddel for å forbedre rutiner i klinisk praksis.

Teorigrunnlag: Teorigrunnlaget er relevant faglitteratur og fag- og forskningsartikler. For å fremme det sykepleiefaglige perspektivet er sykepleieteoretiker Marit Kirkevolds teori om personlig kompetanse belyst i teorikapittelet. Begrepets betydning for nyfødtsykepleiers praksisutøvelse løftes frem i drøftingen.

Metode: Oppgaven er et litteraturprosjekt med disposisjon basert på IM(T)RoD-struktur. Aktuelle funn er drøftet opp mot teoretisk forankring og klinisk erfaring. Litteratursøk er gjort i databasene Chinal, PubMed og Cochrane Library. Relevante studier er identifisert ved hjelp av spesifikke inklusjons og eksklusjonskriterier.

Resultat/funn: Oksygenets toksiske egenskaper og det ekstremt premature barnets generelle umodenhet gjør at nyfødtsykepleier må inneha og anvende teoretisk, praktisk og etisk kompetanse ved administrasjon av oksygen. Likevel tyder sykepleiefaglig forskning på at det ikke alltid er samsvar mellom sykepleiers antatte teoretiske kunnskap og måten kunnskapen anvendes på i praksis. Årsaken til dette må antas å være sammensatt, men mangel på evidensbaserte retningslinjer for hvordan oksygen skal administreres, mangelfull kvalitetssikring av nyfødtsykepleiers personlige kompetanse og organisatoriske utfordringer kan være av betydning.

Konklusjon: Nyfødtsykepleiers vurderinger ved administrasjon av oksygen kan påvirkes av en rekke variable faktorer. Det er derfor behov for evidensbaserte retningslinjer, for å kvalitetssikre nyfødtsykepleiers personlig kompetanse og for å eliminere organisatoriske utfordringer som kan ha negativ innvirkning på sykepleiers vurderings- og handlingskompetanse.