Hvordan kan sykepleieren oppnå resusciteringskompetanse?

Abstract

Intervensjon: Gjennom denne oppgaven har jeg satt fokus på hvordan simulasjonstrening kan øke nyfødtsykepleierens resusciteringskompetanse. Jeg har sett på simulasjonstrening som metode, både for læring og for å øke pasientsikkerhet og bedre pasientutkomme. Hva som utgjør resusciteringskompetanse diskuteres også.

Metode: Jeg har benyttet meg pensumlitteratur, egenvalgt litteratur og forskningsartikler funnet gjennom databasesøk for å belyse temaet. Søkeord har vært variasjoner rundt nurse, intensive care unit, newborn, neonatal, premature, resuscitation, simulation based training, teamwork og medical errors. Søkene har vært utført i databasene CINAHL, Medline, Cochrane, Pubmed og OvidNursing. I tillegg har jeg innhenter informasjon fra sentrale simulasjonssentre i Norge og USA.

Resultat: Deltakere i simulasjonstrening gir uttrykk for økt selvtillit og mestringsfølelse, stort læringsutbytte og tro på at ferdighetene lar seg overføre til klinisk praksis. Noen studier bekrefter overførbarheten av ferdigheter til klinisk praksis, mens andre har vist økt overlevelse hos pasienter, lavere forekomst av feil i behandlingen og økt pasientsikkerhet. Noen steder brukes simulasjonstrening for å måle personalets kompetanse og gjøre risikovurderinger ved avdelinger.

Diskusjon: Simulasjonstrening kan være et nyttig verktøy for å på best mulig måte øke nyfødtsykepleierens resusciteringskompetanse på en måte som ivaretar pasientsikkerhet og bedrer pasientutkomme. Videre studier på området og validerte målemetoder trengs.