Forebyggende hjemmebesøk til eldre. Hvordan eldre erfarer forebyggende hjemmebesøk og hvilken betydning besøket har for dem.

Abstract

Bakgrunn: Forebyggende hjemmebesøk er et helsefremmende og forebyggende tilbud til hjemmeboende eldre som i utgangspunktet ikke har andre kommunale helsetjenester. Modellen kommer opprinnelig fra Danmark. Det er ikke en lovpålagt tjeneste i Norge. Tilbudet utøves med svært ulik tilnærming og metodikk både i Norge og andre land. Det etterlyses mer kvalitativ forskning på området for å forstå hvilken innflytelse forebyggende hjemmebesøk har på de eldres hverdag.

Hensikt: Hensikten med studien er å utforske de eldre sine erfaringer med forebyggende hjemmebesøk og hvilken betydning besøket har for dem. Studien utgjør en del av et større samarbeidsprosjekt som søker å utvikle modeller og verktøy for forebyggende hjemmebesøk.

Metode: I studien anvendes en kvalitativ metode med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Det er gjort ni semistrukturerte intervju med tolv eldre 80 år og over. Tre var enslige, resten var ektepar og samboere. Intervjuene ble transkribert og analysert etter metoden systematisk tekstkondensering. Funnene er diskutert i lys av tidligere forskning om forebyggende hjemmebesøk, helsebegrepet og modellen selektiv optimalisering med kompensering.

Resultat: Funnene i studien viser at forebyggende hjemmebesøk hadde vært en positiv erfaring, selv for dem som i utgangspunktet hadde vært skeptiske til besøket. Besøket var en bekreftelse på at de ikke var glemt av samfunnet. Noen få mente besøket først og fremst var til nytte for kommunen. Disse funnene støttes av tidligere forskning. Jeg fant videre at svært få av de eldre hadde hørt om tilbudet før de ble kontaktet med forespørsel om besøk.

Konklusjon: Studien antyder at hensikten med forebyggende hjemmebesøk ikke blir oppfattet av de eldre eller kan være for utydelig i sitt budskap. Forebyggende hjemmebesøk hadde bidratt til å avdekke begynnende funksjonssvikt hos noen av studiens informanter. Utover tradisjonelle helsetjenester og enkle hjelpemidler synes det i liten grad å eksistere oppfølgende tilbud. Utfordringen er oppfølgende lavterskeltilbud som kan motivere til aktiv deltakelse framfor passivt mottak.@