Hvordan redusere selvskadeatferd

Abstract

Problemstilling Hvordan kan sykepleier, via den mellommenneskelige relasjonen bidra til å redusere selvskadeatferd hos pasienter som gjør selvskade? Metode Dette er en litterær oppgave. Litteratur som allerede finnes er gjennomgått og det er gjort en studie av empiri som foreligger. Gjennom innsamling av allerede eksisterende kunnskap, samt ved vurdering og sammenfatting har denne kunnskapen blitt benyttet med mål om å besvare oppgavens problemstilling. Teoretisk perspektiv I første halvdel av oppgaven presenteres Travelbees menneske til menneske relasjon med tilhørende faser, i tillegg til begrepene lidelse, håp og håpløshet. Videre vil relevante etiske prinsipper og lovverk bli presentert. Til slutt vil jeg gi en beskrivelse av selvskading som fenomen og presentere sykepleier- og pasientperspektiv på selvskading. Drøfting Drøftingen vil gjøres i lys av Joyce Travelbees teori og skal speile hva som er presentert i teoridelen. Jeg vil også trekke inn relevant forskning, og annen faglitteratur. Som tidligere nevnt vil jeg løpet av kapittelet svare på problemstillingen min. Jeg har valgt å bruke Travelbees faser som overskrifter i drøftingen for å skape en tydelig rød tråd gjennom hele oppgaven. Her vil jeg også presentere Travelbees begrep lidelse sett opp mot selvskading. Avslutningsvis i kapittelet vil jeg prøve å besvare spørsmålet om det finnes en lykkelig slutt for pasienter som selvskader. Konklusjon Det finnes ingen fasitsvar på hvordan man kan bidra til at selvskading opphører, men det synes avgjørende at pasienten opplever å bli respektert og sett, til tross for sine handlinger. Dette vil i seg selv kunne bidra til at tro og håp om endring kan skje. Sykepleier har en tydelig rolle i behandling av selvskading og fokus på holdninger bør stå i sentrum. Å forstå pasienten, oppdage triggere og finne andre mestringsstrategier er en viktig jobb for sykepleier. Nøkkelord: Selvskade/selvskadeadferd, sykepleie, terapeutisk relasjon, atferdsendring