Livshistoriearbeid til personer med demens på sykehjem

Abstract

Problemstilling Hvordan kan sykepleieren bruke livshistorie som verktøy for å fremme personsentrert omsorg til personer med demens? Teoretisk perspektiv Relevante deler av Kari Martinsens omsorgsteori blir beskrevet som en del av oppgavens sykepleiefaglige perspektiv, i tillegg til sykepleierens rolle og funksjon på sykehjem. Videre inkluderer oppgavens teoridel teori omkring oppgavens målgruppe, tilnærmingen personsentrert omsorg med fokus på Tom Kitwood, ulike måter å drive livshistoriearbeid og avslutningsvis sentrale etiske og juridiske aspekter. Metode Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave, og har tatt for seg en gjennomgang av litteratur som er med på å belyse oppgavens problemstilling. Det er blitt anvendt relevant fag- og forskningslitteratur, i tillegg til noen egne erfaringer i teksten. Drøfting Problemstillingen drøftes i lys av den fag- og forskningslitteraturen som presenteres i oppgavens metode- og teoridel. Sentrale aspekter for drøftingen er ulike effekter som kommer frem av forskning gjort på implementering av livshistoriearbeid i praksis. Det trekkes tråder mot Tom Kitwoods personsentrert omsorg, og til Kari Martinsens omsorgsteori. I tillegg til å se positive effekter livshistoriearbeid har hatt på personer med demens på sykehjem, samt deres relasjoner, drøftes arbeidets ulike begrensninger. Herunder rammefaktorer som påvirker sykepleiers yrkesutøvelse, og muligheter for å drive livshistoriearbeid. Konklusjon Livshistoriearbeid til personer med demens har vist å ha flere positive effekter på personen, de ansatte på sykehjemmet og relasjonene som oppstår. Det kan bidra til å fremme den enkeltes identitet, samt føre til at man får økt forståelse for personen bak sykdommen.