Selvskading, smertens språk

Abstract

Problemstilling Hvordan kan sykepleier fremme håp om bedring i den akutte fasen hos unge jenter som gjør selvskade? Teoretisk perspektiv I teorikapittelets første del presenteres fenomenet selvskading, hva det er, årsaker og hvem som selvskader. Videre presenteres Joyce Travelbees teori om menneske-til-menneske forhold og hennes syn på kommunikasjon, håp, håpløshet og hva som er sykepleierens oppgave knyttet til håp. Etter dette beskrives sykepleieres holdning til pasienter som selvskader og pasientenes perspektiv og erfaringer. Til slutt vil etiske og juridiske aspekter knyttet til problemstillingen fremstilles. Metode Dette er en litterær oppgave. En Oppgave basert på allerede eksisterende kunnskap og som er gått kritisk igjennom. Gjennomgang og sammenfatning av faglitteratur er blitt gjort med hensikt å besvare oppgavens problemstilling. Drøfting Utgangspunktet for drøfting er et case fra egen praksis på legevakt. For å svare på problemstillingen er det benyttet fag- og forskningslitteratur basert på pasienter og sykepleieres erfaringer, samt bøker som er skrevet av en tidligere selvskader og en artikkel fra sykepleien.no om en tidligere selvskader. Betydningen av sykepleiernes holdninger og kunnskap, relasjon mellom sykepleier og pasient, hvordan håp styrkes og utfordringer knyttet til case og problemstilling er blitt drøftet. Konklusjon Viktige faktorer som bidrar til håp om bedring syns å være at sykepleier i akutt medisin innehar faglig kunnskap og gode holdninger til pasientgruppen. Videre kan det se ut at det er viktig å skape en god relasjon og at pasienten blir møtt med respekt og annerkjennelse. Dette er med på å bidra til økt trygghet og tillit som er viktig for at unge jenter som selvskader skal få håp om bedring.