Hvordan kan sykepleier ivareta pårørende som bor sammen med en person med demens?

Abstract

Problemstilling: Hvordan kan sykepleier ivareta pårørende som bor sammen med en person med demens? Teoretisk perspektiv: Teoretisk kunnskap om aldersdemens, med fokus på sykdommens symptomer og konsekvenser, samt teori om det å være pårørende, er sentralt i oppgaven. Det sykepleiefaglige perspektivet gjøres rede for, men hovedvekt på Virginia Hendersons definisjon av sykepleierens funksjon. Hjemmesykepleien som kontekst, og etiske og juridiske rammer presenteres også her. Metode: Besvarelsen er en litterær oppgave, der allerede eksisterende fag- og forskningslitteratur benyttes for å svare på problemstillingen. Faglitteratur er hentet fra tidligere pensum og skolens bibliotek. Forskningslitteraturen er funnet i universiteter og høyskolens institusjonelle arkiv, og ved søk i Cinahl. Noe fag- og forskningslitteratur er funnet fordi de er referert til av annen litteratur som er benyttet. Drøfting: Hvilke behov har pårørende som bor med, og har omsorgsansvar for en person med demens, og hvordan kan sykepleier i hjemmesykepleien ivareta disse behovene? Dette er sentrale spørsmål i drøftingen. Behovene som trekkes frem og drøftes nærmere, er behovet for respekt og gjensidighet, for informasjon og inkludering og for pårørendestøtte. Faktorer knyttet til den pårørende, pasienten, sykepleieren og til hjemmesykepleien som kontekst knyttes opp mot ivaretagelsen av disse behovene. Konklusjon: Når sykepleier i hjemmesykepleien skal ivareta pårørende, må hun ha kunnskap om demenssykdom og om pårørenderollen. Behovene som er diskutert i drøftingen, kan være et godt utgangspunkt for å ivareta pårørende, men tiltak må tilpasses hver enkelt persons individuelle behov og ressurser.