Om kvalitet i relasjonen mellom sykepleier og den deprimerte pasienten

Abstract

Problemstilling Hvordan kan sykepleieren etablere og vedlikeholde en relasjon som bidrar til å redusere depressive symptomer hos pasienten? Teoretisk perspektiv Oppgavens teoridel baserer seg på Kari Martinsens omsorgsteori og Hans Skjervheims relasjonsmodell for å belyse problemstillingen. Teorien gir også en beskrivelse av depresjon og depressive symptomer, kommunikasjon og relasjon, kulturelle og språklige utfordringer, samt rammefaktorer for sykepleiere som arbeider i sykehjem. Metode Oppgaven er utformet som en litterær studie og er dermed basert på funn og informasjon fra eksisterende fag- og forskningslitteratur som er relevant for å kunne belyse den aktuelle problemstillingen. En del av informasjonen er hentet fra pensumlitteratur i sykepleierstudiet og noe av litteraturen er selvvalgt. Forskningsartikler er hentet fra ulike databaser som dekker tidsskrifter med sykepleiefaglig relevans. Det er også benyttet aktuelle lover, forskrifter og yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere i oppgaven. Drøfting Oppgavens problemstilling drøftes i lys av teori og forskning. I denne delen vektlegges det hvordan sykepleieren kan etablere og vedlikeholde en relasjon til pasienten, samtalens betydning for relasjonen, betydningen av en tre-leddet relasjon. Makt i forholdet mellom sykepleier og pasient drøftes også. I tillegg vil jeg diskutere tidens betydning for relasjoner. Konklusjon For at relasjonen mellom sykepleier og pasient skal ha en betydning og kunne bidra til å redusere depressive symptomer, fordrer det at sykepleieren ivaretar en helhetlig omsorg og ser det unike ved hver enkelt pasient. Sykepleieren må engasjere seg og imøtekomme de særegne behov pasienten har. Men vi lever i en tid der det stilles høye krav til effektivitet i arbeidshverdagen, noe som vanskeliggjør relasjonsbyggingen. I tillegg vil møtet med ulike kulturer i praksis kunne vanskeliggjøre forståelsen og true en tillitsfull relasjon.