Smertelindring av barn ved venepunksjon

Abstract

Problemstilling «Hvordan kan sykepleier lindre smerten hos barn ved venepunksjon?» Teoretisk perspektiv Oppgaven starter med å presentere aspektene av selve sykepleien som er viktig; sykepleierens ansvars og funksjonsområde, etikken og juridiske rammer ved sykepleien til barn. Deretter blir teori om barns utvikling med Piaget og Eriksons teorier i fokus, smerte hos barn med presentasjon av sykepleiers holdninger til dette, ikke-medikamentelle tiltak, og konsekvenser av mangelfull smertelindring presentert. Kommunikasjon med barn og familiesentrert sykepleie blir også presentert til slutt. Metode Oppgaven er en litterær oppgave der fag og forskningslitteraturen setter grunnlaget for drøftingen av problemstillingen. Søket etter forskningsartikler er gjort i databasene Cinahl og PubMed, i tillegg til kjedesøk i pensumlitteraturen. Drøfting I drøftingsdelen forsøkes problemstillingen besvart ved å vise til eksempler og forslag til hvordan sykepleieren kan lindre smerten til barnet ved alle fasene i prosedyren, både før under og etter gjennomføringen av den. Eksemplene og forslagene tar utgangspunkt i det teoretiske perspektivet, og fag og forskningslitteraturen blir satt opp mot hverandre. Konklusjon Oppgaven konkluderer med at når sykepleieren skal lindre smerten som barnet opplever ved en venepunksjon bør det tas hensyn til hele forløpet i prosedyren, både før prosedyren finner sted, under prosedyren og etter gjennomføringen av den. Før venepunksjon bør sykepleieren fokusere på planlegging av prosedyren for å avklare eventuelle problemstillinger, tilpasset informasjonen til barnet slik at de føler kontroll og å skape en relasjon med barnet for opplevelsen av trygghet. Under prosedyren kan sykepleieren bruke avledning som et ikke- medikamentelt tiltak, og foreldrene bør involveres i smertelindringen for å støtte og trygge barnet. Etter venepunksjon bør sykepleieren bearbeide følelsene og opplevelsene av prosedyren med barnet for å hindre negative konsekvenser av et eventuelt dårlig utfall, men også for å ivareta barnets behov for å bli hørt.