Mestring av nyoppdaget diabetes mellitus type 1

Abstract

Problemstilling: Hvordan kan sykepleieren gjennom veiledning fremme mestring hos barn med nyoppdaget diabetes mellitus type 1? Teoretisk perspektiv: Teoretisk rammeverk bestående av generelle fenomener som Diabetes mellitus type 1 og komplikasjoner som følger, barns utvikling og opplevelse av krise, mestring hos barn og kommunikasjon med barn. Sykepleiefaglig perspektiv bestående av lover, forskrifter og etiske refleksjoner, i tillegg til sykepleierens veiledende funksjon. Metode: Litterær oppgave, som bygger på skriftlige kilder som fag- og forskningsartikler, i tillegg til faglitteratur for å belyse problemstillingen. Drøfting: Teoriens rammeverk og sykepleiefaglig perspektiv benyttes for å belyse problemstillingen i drøftingen. Drøftingen deles opp i kommunikasjon med mening, barnets psykososiale behov, barnets behandlingsbehov og dialogens ulike metoder. Konklusjon: Sykepleieren må først og fremst bruke god til på å skape en tillitsfull relasjon som åpner for at sykepleieren og barnet kan bli kjent med hverandre. På denne måten kan sykepleieren og barnet avklare barnets behov. Disse behovene omfatter både psykososiale og fysiske behov, hvorav begge aspekter må møtes for at barnet skal oppnå mestring. Gjennom en kontinuerlig dialog med barnet vil sykepleieren oppfatte barnets aktuelle behov og ønsker, og på denne måten velge tilpasset veiledningsmetode og sørge for at barnet mestrer situasjonen. Mestring oppnås når barnet føler seg trygg i situasjonen, har troen på egne evner og opplever situasjonen som passe utfordrende. Det er sykepleierens oppgave å fremme mestring gjennom veiledning, med utgangspunkt i elementene beskrevet ovenfor.