Seksualitet etter livmorhalskreft

Abstract

Problemstilling: Hvordan kan sykepleier informere og veilede kvinner om seksuelle utfordringer knyttet til bivirkninger etter strålebehandling? Teoretisk perspektiv: Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget i oppgaven bygger på sykepleierens kunnskapsgrunnlag, sykepleierens ansvars- og funksjonsområder, lovverket, de yrkesetiske retningslinjene, samt Virginia Hendersons sykepleieteori. Videre i oppgaven er det benyttet teori om livmorhalskreft, strålebehandling, bivirkninger knyttet til strålebehandlingen, seksualitet, pasientveiledning, kommunikasjon og PLISSIT-modellen. PLISSIT-modellen blir presentert som et hjelpemiddel i samtale og veiledning om seksualitet med pasienten. Metode: Metoden er en litteraturstudie hvor jeg har brukt relevant fag- og forskningslitteratur til å belyse problemstillingen. Forskningsartiklene jeg har brukt i oppgaven har jeg funnet gjennom søk i databasene PubMed, CINAHL og Oria. Annet relevant pensum og selvvalgt litteratur har jeg funnet på biblioteket ved Lovisenberg Diakonale Høgskole. Drøfting: Sykepleierens veiledende funksjon er drøftet opp mot de ulike teoriene for å vise hvordan sykepleier kan informere og veilede kvinner om seksuelle utfordringer for å fremme mestring, aksept og forståelse av sin nye livssituasjon. I forbindelse med dette drøftes hvordan sykepleier kan ved hjelp av kompetanse, pasientrelasjon, kommunikasjonsferdigheter, tilpasset omsorg og PLISSIT-modellen informere og veilede pasienten om seksualitet og seksuelle utfordringer. Konklusjon: Sykepleier bør bruke sin veiledende og undervisende funksjon når hun skal informere og veilede om seksuelle utfordringer til pasienten etter strålebehandling. Studier viser at pasienter savner tilstrekkelig med informasjon og veiledning fra helsepersonell om seksuelle utfordringer etter kreftbehandling. Sykepleier har derfor et ansvar for å informere og bevisstgjøre pasienten om egen seksualitet, for å styrke pasientens følelse av læring, mestring og aksept av sin nye livssituasjon. PLISSIT-modellen er et viktig hjelpemiddel i veiledningen, for å kunne åpne opp for dialog om seksualitet, og tanker og bekymringer knyttet til dette.