Å forebygge underernæring hos pasienter med hode- og halskreft

Abstract

Problemstilling: Hvordan kan sykepleier bidra med å forebygge underernæring hos pasienter med kreft i hode- og halsregionen som opplever bivirkninger av kurativ behandling? Teoretisk perspektiv Teorikapittelet beskriver hode- og halskreft, ulike behandlingsmetoder ved hode- og halskreft og bivirkninger relatert til denne. Det gis en forklaring på underernæring, kakeksi og kostholdets betydning for pasienter med kreft i hode- og halsregionen. Videre beskrives sykepleiefaglig rammeverk, herunder sykepleierens ansvars- og funksjonsområder, og juridisk og etisk rammeverk. Virginia Hendersons sykepleieteoretiske perspektiv er blitt benyttet, med hovedvekt på menneskets grunnleggende behov og sykepleierens oppgaver tilknyttet disse. Metode Litteraturstudie anvendes som metode. Oppgaven tar i utgangspunkt i eksisterende og relevant fag- og forskningslitteratur, samt egne erfaringer for å belyse problemstillingen fra ulike hold. Søkemotorene Cinahl og SweMed+ har blitt brukt i forskningssøket. Drøfting I drøftingsdelen vektlegges anbefalte ernæringstiltak for pasienter med kreft i hode- og halsregionen. Ulike sykepleietiltak slik som ernæringsscreening, kartlegging, ernæringsveiledning, energi- og næringstett kost og næringsdrikker, samt tiltak direkte knyttet til bivirkningene drøftes opp mot relevant teori, forskning og brukerkunnskap. Konklusjon Sykepleieren har en viktig rolle i ernæringsarbeidet. Ernæringsbehandlingen må være individuell og tilpasset den enkelte pasients behov, ønsker og vaner. Forskning og litteratur kan tyde på at kartlegging av ernæringsmessig risiko, kostveiledning, næringssupplementer og tiltak slik som regelmessig munnstell, tilpasning av kosten, og medikamentell behandling kan bidra med å forebygge underernæring hos denne pasientgruppen. Sykepleieren må ha kunnskap om ernæringens ulike aspekter og ha fokus på helhetlig omsorg, da ernæringsproblematikk lett kan medføre sosiale problemer hos pasienten.