Sykepleierens undervisende og forebyggende funksjon knyttet til pasienter med subklinisk spiseforstyrrelse i kombinasjon med diabetes mellitus type 1

Abstract

Problemstilling Hvordan kan sykepleier ved hjelp av motiverende intervju (MI), fremme endring hos pasienter som bevisst underdoserer insulin? Teoretisk perspektiv Teorikapittelet beskriver subklinisk spiseforstyrrelse i kombinasjon med DMT1, insulinrestriksjon som metode, sykepleiers rolle ved poliklinikk i møte med pasientgruppen, samt presentasjon av den transteoretiske modellen og motiverende intervju. Videre presenteres de ulike lover og retningslinjer vedrørende det som legger det juridiske og etiske rammeverket for sykepleieutøvelsen. Metode Litteraturoppgave anvendes som metode, der den systematiske fremgangsmåten benyttes for å samle informasjon fra skriftlige kilder for å besvare problemstillingen. Oppgavens formål er å finne ut om sykepleier kan fremme endring hos pasientgruppen som benytter seg av insulinrestriksjon ved hjelp av motiverende intervju, gjennom sykepleiers undervisende og forebyggende funksjon. Drøfting I drøftingsdelen vektlegges hva som kan fremme endring hos ungdom, sykepleierrollen i møte med insulinrestriksjon, samt bruken av motiverende intervju som samtalemetode ved en poliklinisk konsultasjon. Konklusjon Sykepleieren har en viktig rolle i arbeidet med pasienter som har diabetes mellitus type 1 i kombinasjon med subklinisk spiseforstyrrelse. Poliklinisk konsultasjon og tiltak må tilpasses den enkelte pasientens behov og ønsker. Forskning og litteratur kan tyde på at motiverende intervju som et tiltak for å forebygge subklinisk spiseforstyrrelse i kombinasjon med diabetes mellitus type 1, vil kunne bidra med å forebygge en forverring av tilstanden.