Schizofreni og ivaretakelse av søvn

Abstract

Problemstilling: Hvordan kan sykepleier veilede personer med schizofreni til å ivareta sitt behov for søvn? Teoretisk perspektiv: Ved hjelp av pensum- og annen litteratur er hensikten her å belyse hva schizofreni og søvn er, i tillegg til konsekvensene av søvnproblemer, der det videre vil vises til fysisk aktivitet som tiltak. Deretter fremkommer aktuell sykepleieteori og veiledning. Den didaktiske relasjonsmodellen blir beskrevet og brukt som hjelpemiddel for veiledningen, og til slutt vises det til relevant lovverk og yrkesetikk som sykepleier skal følge og ta hensyn til. Metode: Dette er en litterær oppgave som bygger på eksisterende litteratur og forskning, i tillegg til erfaringsbasert kunnskap. De fire utvalgte forskningsartiklene er funnet i databasene PubMed og Tidsskriftet, og blir presentert i en artikkelmatrise. Drøfting: For å kunne svare på hvordan sykepleier kan veilede personer med schizofreni til å ivareta sitt behov for søvn har jeg benyttet fag- og forskningsartikler og annen relevant litteratur. Drøftingen følger strukturen til den didaktiske relasjonsmodellen der forutsetninger, faktorer, mål, innhold og metode drøftes både hver for seg og sammen, der det til slutt gjøres en helthetsvurdering. Konklusjon: Resultatene tyder på at søvnvansker er et vanlig problem hos personer med schizofreni og at det med tiden har blitt mer anerkjent som to komorbide lidelser som må behandles hver for seg. Likevel er det manglende fokus på hvilke tiltak som kan øke søvnkvaliteten. Fysisk aktivitet har vist å gi økt søvn- og livskvalitet hos personer med schizofreni, men blir lite prioritert i psykisk helsevern. Personer med schizofreni kan ha nytte av veiledning og økt kunnskap om sin diagnose og konsekvenser av den. Det er da viktig at det blir tatt hensyn til personens forutsetninger for læring og at en får medvirke i valg av innhold i en veiledningssituasjon.