Smertekartlegging av sykehjemsbeboere med demens

Abstract

Problemstilling ”Hvordan kan sykepleier kartlegge smerter hos beboere med demens på sykehjem?” Teoretisk perspektiv Oppgavens teoretiske kunnskapsgrunnlag bygger på sykepleierfaglig kunnskapsgrunnlag som inneholder definisjon og redegjørelse av demens, kommunikasjon, smerter generelt og hos denne pasientgruppen, arbeidsdagen på et sykehjem, samt ulike smertekartleggingsverktøy. Den sykepleierfaglig referanseramme går inn på sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, etiske og juridiske føringer. Metode Litteraturstudie hvor eksisterende fag og forskningslitteratur, samt egne kliniske erfaringer skal bidra med å belyse valgt problemstilling. Artikkelsøk er gjort i databasene Cinahl og Swemed+. Drøfting Sentrale funn fra forskning blir sett i sammenheng med teori og egne kliniske erfaringer for å kunne se hvordan sykepleier kan kartlegge smerter hos sykehjemsbeboere med demens. Det drøftes rundt sykepleiers kompetanse, viktigheten av tverrfaglig samarbeid, pårørendes rolle, sykepleierens observasjoner og smertekartleggingsverktøy som kan anvendes på personer med demens. Konklusjon Det er en komplisert prosess å kartlegge smerter hos personer med demens. Det er mye som må være på plass. Kunnskap, opplæring og kompetanseoppbygging blant ansatte, tverrfaglig samarbeid er en sentral del av det å jobbe på et sykehjem. For å få god kontinuitet på smertekartlegging må det dokumenteres godt, i tillegg må det utarbeides felles retningslinjer for mer systematisk kartlegging. God kjennskap til beboer og godt samarbeid med de pårørende viser seg også å være avgjørende for god smertebehandling. Observasjonsverktøyet MOBID-2 viser seg å være godt egnet. NRS kan være et alternativ hos personer med moderat grad av demens hvor språkfunksjonen fortsatt er intakt.