Når handlingsrommet blir for trangt
Bachelor thesis
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2609447Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Bachelor i sykepleie [516]
Sammendrag
Problemstilling:
- Hvilke utfordringer møter sykepleiere på korttidsavdeling etter innføringen av
samhandlingsreformen? Teoretisk perspektiv
Sykepleiefaglig perspektiv med utgangspunkt i Kari Martinsen sin omsorgsfilosofi. I tillegg er det blitt brukt et rammeverk for sykepleierens kunnskapsgrunnlag for å belyse hvilke faktorer som ligger til grunn for at sykepleiere skal kunne utøve profesjonell og god omsorg. Plan for omsorgsfeltet "Omsorg 2020" og målsettinger for kravet til kvalitet i helsetjenesten vil også bli presentert. Nasjonale føringer viser til hvilke rammer sykepleiere må forholde seg til. Relevante etiske og juridiske aspekter knyttet til problemstillingen vil bli benyttet. Metode
Oppgaven er en litterær oppgave basert på relevant faglitteratur, forskning og fagartikler. Forskningen er funnet gjennom søk i anerkjente databaser. Utvalgt forskning er av tre kvalitative studier og én retrospektiv studie. Kilder som er blitt brukt i oppgaven er blitt vurdert kritisk i forhold til relevans og gyldighet.
Drøfting
I oppgaven drøftes sentrale forskningsfunn, teori, etiske og juridiske aspekter, samt mine egne erfaringer. Drøftingen tar utgangspunkt i de utfordringene sykepleierne møter etter at samhandlingsreformen ble innført. For at sykepleiere skal kunne ivareta pasienter på en omsorgsfull og forsvarlig måte, er det viktig at de innehar kunnskap om hvilke faktorer som kan true kvaliteten i omsorgen som gis. Utfordringer som ressursmangel, tidspress og lav sykepleiedekning fremheves som viktige årsaker som kan gi omsorgsperspektivet mindre plass.
Konklusjon
Gjennom litteratur og forskning kommer det frem at samhandlingsreformen og reform- inspirerte ideologier setter begrensinger som gir utfordringer for sykepleierne. Et større ansvar for fler og sykere pasienter, ressursmangel og stramme økonomiske rammer fører til at sykepleierne opplever et konstant tidspress. Sykepleiere prioriterer i større grad oppgaver de blir målt og kontrollert på, som fører til at det helhetlige omsorgsperspektivet får mindre plass i utøvelsen av sykepleie, hvor også kvaliteten på pleien som blir gitt kommer i andre rekke.