Hvordan kan sykepleier ivareta barn som pårørende til en palliativ kreftsyk forelder?

Abstract

Problemstilling: «Hvordan kan sykepleier ivareta barn som pårørende til en palliativ kreftsyk forelder?» Teoretisk perspektiv: Teorikapittelet presenterer utvalgte etiske og juridiske rammer, samt relevant teori tilknyttet problemstillingen. Jean Piaget sin kognitive utviklingsteori og Erik Erikson sin psykososiale utviklingsteori anvendes for å få større forståelse for hvor barnet er i sin utvikling. Videre blir Joyce Travelbee sin sykepleieteori presentert da denne står sentralt i oppgaven. Dette på bakgrunn av at hun vektlegger ivaretakelse og inkludering av pasientens pårørende, i tillegg til pasienten selv. Metode: Oppgaven benytter metoden litteraturstudie, og er basert på relevant faglitteratur og forskning. Metodekapittelet gjør rede for søk etter forskning gjort i anerkjente databaser, og belyser selvvalgt faglitteratur. Det er anvendt 5 kvalitative studier og en litteraturstudie. Kildene brukt i oppgaven er vurdert kritisk etter gyldighet og relevans. Drøfting: Oppgaven drøfter funn fra forskning opp mot litteratur. Alderstilpasset og tilstrekkelig informasjon til barnet er viktig for deres opplevelse av ivaretakelse. Sykepleiere opplever å ha for lite kunnskap og trening i samhandling med barn når foreldrene er i palliativ fase, og ønsker mer trening i dette for å bli tryggere i situasjonen. En stor utfordring for ivaretakelse av barnet var foreldrenes ønske om å skjerme barnet fra situasjonen, samt tidspress på avdelingen. Konklusjon: Lovendringen fra 2010 satte mer fokus på barn som pårørende. Forskning viser likevel dessverre at den ikke har ført til tilstrekkelige endringer. Sykepleierne opplever usikkerhet knyttet til sin rolle som barneansvarlig personell. Det bør derfor settes mer fokus på veiledning av sykepleiere for at de skal bli tryggere i sin rolle. Ivaretakelse av barnet skjer blant annet gjennom å opparbeide en god relasjon til det, samarbeid med foreldre, samt å gi alderstilpasset og tilstrekkelig informasjon gjennom hensiktsmessige kommunikasjonsmetoder. Sykepleieren må ha kunnskap innenfor disse punktene for å kunne ivareta barn som pårørende.