Hvordan kan sykepleier i hjemmesykepleien utføre faglig forsvarlig behandling av venøse leggsår?
Bachelor thesis
View/ Open
Date
2019Metadata
Show full item recordCollections
- Bachelor i sykepleie [516]
Abstract
Problemstilling:
Hvordan kan sykepleier i hjemmesykepleien utføre faglig forsvarlig behandling av venøse leggsår?
Teoretisk perspektiv:
Oppgaven har sykepleiers behandlende og helsefremmende funksjon som rammeverk. Innenfor dette brukes teori om venøse sår, den relevante pasientgruppen og behandling av disse. Spesielt kompresjon, sårstell, smertelindring, ernæring og aktivitet trekkes frem. Faglig forsvarlighet og tilhørighet til behandling brukes ti å understøtte sykepleiers ansvars- og funksjonsområde til problemfeltet.
Metode:
Oppgaven er en litteraturstudie. Databaser som CINAHL og PUBMED er brukt til å hente kildemateriale, med suppleringer fra faglitteratur og egen erfaring fra praksis.
Drøfting:
Drøftingen er strukturert etter de to aktuelle sykepleiefunksjonene. Først drøftes sykepleierens behandlende funksjon opp mot lokal behandling og smertelindring. Så drøftes sykepleierens helsefremmende funksjon i hjemmesykepleien opp mot livsstilsendringer og systemiske faktorer som hemmer tilheling. De teoretiske perspektivene holdes opp mot yrkesetiske retningslinjer og juridiske rammeverk.
Konklusjon:
Faglig forsvarlig sykepleie til pasienter med kroniske venøse leggsår i hjemmetjenesten krever en holistisk tilnærming. Tilheling av kroniske sår krever en stor innsats av både pasient og helsepersonell. Dette betyr at god helsehjelp går utover kun den behandlende funksjon og inkluderer en stor grad av helsefremmende personsentrert sykepleie. For at en behandlingsplan skal dekke alle faktorer som fremmer/hemmer tilheling, må den inkludere ernæring, røyking, aktivitet og smertelindring, i tillegg til kompresjon og lokal sårpleie. Det er store utfordringer i hjemmetjenesten i forhold til å sikre god kontinuitet. Klarer sykepleier dog å sikre god relasjon til pasientene og inkludere dem i behandlingen, vil det trolig øke pasientens tilhørighet til pleien.