Møtet med den selvmordstruede pasient på somatisk akuttmottak

Abstract

Problemstilling: «Hvordan kan sykepleier fremme håp med sine holdninger, hos den selvmordstruede pasient på somatisk akuttmottak, etter et selvmordsforsøk? Teoretisk perspektiv: I oppgavens teoridel blir litteratur om selvmord beskrevet, samt kjennetegn ved den selvmordstruede og deprimerte pasienten. Videre beskrives håp og holdninger, med utdyping av den anerkjennende holdningen. Sykepleierens lindrende funksjon, samt Joyce Travelbees teori om menneske-til-menneske-forholdet blir brukt som sykepleiefaglig grunnlag. Metode: Oppgaven er en litterær oppgave, hvor teori fra eksisterende litteratur og forskning danner grunnlaget for drøfting. Drøfting: I drøftingen belyses problemstillingen med stor vekt på funnene fra den utvalgte forskningslitteraturen. Etiske og juridiske utfordringer drøftes i et eget punkt. Den anerkjennende holdningen brukes her som en metode for sykepleie til å fremme håpet hos den selvmordstruede pasienten, og består av mellommenneskelige sykepleieintervensjoner som lytting, forståelse, aksept og toleranse, bekreftelse. Disse elementene danner strukturen for drøftingen. Konklusjon: Sykepleiers holdninger ovenfor den selvmordstruede pasienten har stor betydning for pasientens håp om livet videre etter et selvmordsforsøk. Pasienter erfarer både negative og positive opplevelser i etterkant av et selvmordsforsøk, og kjennetegn ved positive væremåter hos sykepleier kan oppsummeres i den anerkjennende holdningen. I et akuttmottak vil faktorer som tidspress, uforutsigbarhet og korte møter mellom sykepleier og pasienter gjøre denne oppgaven utfordrende for sykepleier. Det kreves derfor en bevisst holdning fra sykepleier for å opptre på en måte som fremmer håp.