Forebygging av depresjon hos pasienter med diabetes mellitus type 2

Abstract

Problemstilling «Hvordan kan sykepleieren bidra til å forebygge utvikling av depresjon hos voksne pasienter med nydiagnostisert diabetes type 2?» Teoretisk perspektiv For å belyse problemstillingen presenteres fagkunnskap om diabetes mellitus type 2, depresjon og sammenhengen mellom disse. Teori knyttet til sykepleierens funksjonsområder, relasjonsbygging og kommunikasjon, motiverende intervju og empowerment og mestring inkluderes også. Avslutningsvis presenteres viktigheten av pårørendeinvolvering, samt relevante etiske og juridiske rammer for sykepleieutøvelsen. Metode Litteraturstudien baserer seg på data innhentet fra fagbøker, fagartikler, anerkjente nettressurser og kvalitative- og kvantitative forskningsartikler. Totalt anvendes seks ulike forskningsartikler hentet fra Cinahl, PubMed og Google Scholar. Den utvalgte litteraturen belyser aktuelle teoretiske perspektiver som ligger til grunn for drøftingen. Drøfting I henhold til funnene i litteraturen drøftes tidlig identifisering av symptomer på depresjon, empowerment og mestring, livsstilsendring og sosial støtte opp mot problemstillingen. Motiverende intervju inkluderes i drøftingen, ettersom metoden har vist seg å være hensiktsmessig for livsstilsendring. Konklusjon For å forebygge komorbid diabetes type 2 og depresjon finnes det en rekke tiltak sykepleieren kan iverksette, der en god relasjon og god kommunikasjon står sentralt. Sykepleieren bør legge til rette for tidlig identifisering av symptomer på depresjon, noe en god relasjon til pasienten og bruk av kartleggingsverktøyet PHQ-9 vil kunne bidra til. Videre bør sykepleieren korrigere pasientens kunnskapsmangler, stimulere til brukermedvirkning og introdusere problemorienterte mestringsstrategier, for å fremme empowerment og mestring, og dermed forebygge depresjonsutvikling. Fremming av livsstilsendring er et annet egnet tiltak, ettersom livsstilsendringer og vekttap vil kunne ha en signifikant depresjonsforebyggende effekt. Det vil imidlertid være vanskelig å endre livsstil, samt takle sykdommens krav til egenomsorg alene. Sosial støtte fra sykepleieren og pårørende vil derfor være en grunnpilar i det depresjonsforebyggende arbeidet.