Fremme dieevne hos premature

Abstract

Problemstilling «Hvordan kan sykepleier fremme det premature barnets sugerefleks og evne til å die?» Teoretisk perspektiv Det teoretiske perspektivet i oppgaven består av sykepleierens funksjoner og plikter i arbeidet nevrologisk umodne premature barn. Ulike intervensjoner og tilnærming til det premature barnets spiseutvikling beskrives og drøftes. Metode Dette er en litterær oppgave hvor det et benyttet og anvendt eksisterende sykepleiefaglig litteratur og forskning for å belyse problemstillingen. Den oppsummerer funnene fra aktuelle fag- og forskningsartikler, rapporter og eksisterende faglitteratur. Oppgaven anvender både primær- og sekundærlitteratur, og det blir benyttet 7 ulike forskningsartikler. Drøfting Sykepleier utnytter flere av sine funksjoner i møte med det diesvake premature barnet. Det er mange etiske aspekter å ta hensyn til, og sykepleier må sette barnets behov først. Non- nutritive sucking og oral stimulering er to tiltak som har vist å styrke sugerefleksen, og kan tilrettelegge for en tidlig utskrivelse. Ustabilitet hos barnet samt rammefaktorer i klinisk praksis kan gjøre det utfordrende å få utført intervensjoner, og en utviklingstilpasset tilnærming fremstår mer hensiktsmessig for å respektere barnets signaler. Konklusjon Både bruk av narresmokk og oral stimulering kan fremme det premature barnets sugerefleks og evne til å die. Sykepleier må bruke sitt kliniske blikk og vurdere om intervensjonen er hensiktsmessig for barnet, og ta barnets autonomi på alvor. En studie har vist at intervensjoner gjort av barnets foreldre har bedre effekt, og sykepleier kan benytte sin undervisende funksjon for å inkludere dem. En kombinasjon av NNS og cue-based feeding kan være en god måte å tilnærme seg det diesvake barnet.