Identifisering av delirium

Abstract

Problemstilling: Hvordan kan sykepleier identifisere delirium hos geriatriske pasienter, innlagt på sykehus, etter hoftebrudd? Teoretisk perspektiv: I oppgavens teoretiske kunnskapsgrunnlag vil teori om delirium, den geriatriske pasienten og hoftebrudd utdypes. Kartleggingsverktøyene Confusion Assessment Method og 4 As Test trekkes frem som eksempler på kartleggingsverktøy som kan benyttes i identifiseringen av delirium. Videre vil sykepleierens behandlende funksjon utdypes, med fokus på datasamling og diagnostisering. Sykepleierens observasjonsevne trekkes frem og belyses på bakgrunn av teori av Nightingale. Kapittelet avsluttes med en gjennomgang av relevante etiske og juridiske prinsipper. Metode: Bacheloroppgaven er en litterær oppgave, der kunnskap fra allerede eksisterende forskning og relevant faglitteratur er benyttet for å besvare oppgavens problemstilling. Innhenting av relevante forskningsartikler er gjort på bakgrunn av litteratursøk fra flere databaser. Følgende søkeord er benyttet i litteratursøket: Delirium, Nursing Assessment, Aged, Aged Hospitalized, Clinical Assessment Tools og CAM. Drøfting: I oppgavens drøfting blir resultater og funn fra forskningsartikler diskutert på bakgrunn av det teoretiske kunnskapsgrunnlaget, for å belyse og besvare oppgavens problemstilling. Sykepleierens kunnskaper om delirium, og synet på egen rolle i identifiseringen trekkes frem som faktorer for sykepleierens evne til å identifisere delirium. Bruken av kartleggingsverktøyene og sykepleierens evne til å observere pasientens symptomer blir belyst. Til slutt blir tidspress og manglende implementering av kartleggingsverktøy i avdelingen problematisert. Konklusjon: Flere faktorer spiller inn på hvordan sykepleiere kan identifisere delirium. Sykepleiere har en viktig rolle i å identifisere delirium, men de trenger økt kunnskap om tilstanden, og spesielt de hypoaktive symptomene. Tilgjengelige kartleggingsverktøy i avdelingen og kompetanse til å benytte disse vil være til hjelp for å strukturere observasjonene og for å identifisere delirium. I tillegg må sykepleiere anerkjenne sin rolle i identifiseringen, og bruke sin behandlende funksjon i møte med pasientene, og ikke bagatellisere symptomene.