Smertekartlegging hos sykehjemsbeboere med demenssykdom

Abstract

Problemstilling Hvordan kan sykepleieren kartlegge smerter hos pasienter med demens på sykehjem? Teoretisk perspektiv Pasienter med demens er en sårbar gruppe, og kartlegging av smerteproblematikk krever sykepleiefaglig kompetanse. Samtidig er bruken av psykotrope legemidler høy hos denne pasientgruppen. Demens og smerter som fenomen, bruken av psykotrope legemidler hos pasienter med demens, sykepleierens ansvarsområder og tre smertekartleggingsverktøy: CNPI, Doloplus-2 og MOBID-2 blir omtalt. Metode Litteratursøk i databasene CINAHL og BMC Geriatrics. 12 innhentede artikler gjennom ulike søk, både systematiske oversiktsartikler og forskningsartikler. Drøfting Sykepleierens forebyggende og helsefremmende funksjon, undervisende funksjon, administrative funksjon og fagutviklende funksjon omtales i møte med pasienten med demens og smerteproblematikk, og hvordan sykepleieren anvender egen faglig kompetanse og bruken av ulike smertekartleggingsverktøy (CNPI, Doloplus-2 og MOBID-2) i møte med pasienter med demens. Sykepleierens lindrende og behandlende funksjon omtales ikke i oppgaven ut over der det er naturlig. Fokuset i oppgaven ligger kun på smertekartlegging som utfordring, og ikke smertelindring og behandling. Konklusjon Smertekartlegging hos pasienter med demens ser ut til å være en kompleks oppgave som krever sykepleiefaglig oppfølging av pasienten og opplæring av personell. Bruken av smertekartleggingsverktøy er relevant da de kan fange opp og konkretisere ulike problemer, men det ser ut til at alle verktøy har både styrker og svakheter. Basert på innhentet forskning ser det ikke ut til å være et konkret verktøy som er best, men at avdelingens kunnskapsnivå og praksiskultur, sykepleierens kunnskapsnivå og pasientens vilje til samarbeid, supplert med ulike kartleggingsverktøy er avgjørende for å kunne møte problemstillingen.