Kognitiv atferdsterapi ved sosial angst
Bachelor thesis
View/ Open
Date
2019Metadata
Show full item recordCollections
- Bachelor i sykepleie [516]
Abstract
Problemstilling
Hvordan kan sykepleieren ved hjelp av kognitiv atferdsterapi bidra til lindring hos brukere med sosial angst?
Teoretisk perspektiv
Teoretiske perspektiver som legger grunnlag for å besvare problemstillingen er tatt utgangspunkt i fagbøker, forskningsartikler, forskningsrapport, lovverk, offentlig oppslagsverk og nasjonale faglige retningslinjer, samt Joyce Travelbee sin sykepleieteori.
Metode
Oppgaven er en litteraturstudie, der eksisterende teori, faglitteratur og forskning er anvendt for å belyse problemstillingen. I databasene PubMed, PMC og Sykepleien forskning er det funnet fem forskningsartikler som er brukt for å belyse problemstillingen. De er presentert i en egen artikkelmatrise.
Drøfting
Sykepleierens bidrag til å lindre lidelse hos brukere med sosial angst drøftes opp mot relevant litteratur og kontekstens rammefaktorer som sykepleieren må forholde seg til. Hovedtemaene i drøftingen er den terapeutiske relasjonen, sykepleierens måte å bruke seg selv terapeutisk i arbeidet, håpets betydning for brukeren og hvordan sykepleieren kan strukturere og gjennomføre den kognitive atferdsterapien. I tillegg blir Joyce Travelbee sin sykepleieteori brukt gjennomgående i drøftingen.
Konklusjon
Sykepleierens rolle kan være av stor betydning for å bidra til lindring hos brukere med sosial angst i hjemmetjenesten. Sykepleieren bør ha kjennskap til og anvende relevant lovverk, etiske prinsipper og yrkesetiske retningslinjer. Den terapeutiske relasjonen mellom sykepleier og bruker viser seg å være av betydning for brukerens lindring. Sykepleieren bør bruke seg selv terapeutisk med en vennlig holdning, en rolig væren, samt finne balanse mellom nærhet og profesjonell distanse. Håpet trekkes frem som en motiverende drivkraft i utfordrende situasjoner hos brukeren. Selv om kognitiv atferdsterapi hevdes å være velegnet til å anvendes i hjemmetjenesten, byr den aktuelle konteksten også på utfordringer. Det kan være vanskelig å opprettholde struktur og kontinuitet, og det kan ofte være travelt for sykepleieren. Det er tydelig at det behøves mer forskning på området da sykepleiernes rolle i kommunalt psykisk helsearbeid er i endring.