Veiledning til pasienter med epilepsi for å fremme mestring

Abstract

Problemstilling «Hvordan kan sykepleier gjennom veiledning basert på den didaktiske relasjonsmodellen fremme mestring av anfallssituasjonen hos pasienter med epilepsi?» Teoretisk kunnskapsgrunnlag Kapittelet tar først for seg epilepsi og relevante aspekter knyttet til sykdommen. Videre beskrives sykepleierens veiledende rolle, samt juridiske og etiske føringer for sykepleieutøvelsen. Avslutningsvis presenteres den didaktiske relasjonsmodellen som rammeverk for veiledningen, og mestring i lys av Benner og Wrubels beskrivelse. Metode Kapittelet beskriver den litterære oppgavens metode, som bygger på allerede eksisterende kunnskap for å belyse problemstillingen. Deretter beskrives valg av faglitteratur og fremgangsmåten for litteratursøket. De fem aktuelle forskningsartiklene som er anvendt i oppgaven er innhentet gjennom litteratursøk i databasene Cinahl og PubMed, og så med sine funn presentert i en artikkelmatrise. Kapittelet avsluttes med at oppgavens anvendte fag- og forskningslitteratur kritisk vurderes, samt oppgavens etiske overveielser presiseres. Diskusjon I diskusjonskapittelet blir problemstillingen belyst med presentert teori og forskningsfunn. Diskusjonen systematiseres med utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellens seks ulike elementer. Det diskuteres hvordan sykepleier gjennom veiledning om anfallsfremkallende faktorer, basert på den didaktiske relasjonsmodellen, kan fremme mestring av anfallssituasjonen hos unge voksne pasienter med epilepsi. Avslutning Avslutningen løfter frem de viktigste momentene fra diskusjonskapittelet. Funnene fremhever sykepleiers viktige veiledende funksjon for å fremme mestring hos pasienter med epilepsi. Ved at sykepleier planlegger, gjennomfører og vurderer veiledningens mål, innhold og arbeidsmetode basert på pasientens forutsetninger for læring og mestring, situasjonens rammefaktorer, samt veiledningens evaluering, kan pasientens læring fremmes og kunnskap økes. Gjennom økt kunnskap om anfallsfremkallende faktorer kan den unge voksne oppleve at anfallssituasjonen blir til noe håndterlig og tolkbart. Slik kan den individuelle pasienten, på ulike måter, mestre egen anfallssituasjon.