Smertekartlegging hos sykehjemsbeboere med demenssykdom

Abstract

Problemstilling Hvilke erfaringer har sykepleier med smertekartlegging hos sykehjemsbeboere med demenssykdom? Teoretisk perspektiv Teorien inneholder definisjoner og redegjørelser av smerte, smertekartlegging, smertekartleggingsverktøyene (PAINAD, Doloplus-2 og MOBID-2), demens, holdninger og hvilke rolle og funksjoner sykepleieren har ovenfor sykehjemsbeboere med demenssykdom. Relevante juridiske og etiske aspekter ved tematikken blir også omtalt. Metode Denne oppgaven er en akademisk litterær oppgave. I oppgaven ble det anvendt eksisterende fagkunnskap, teori, forskning og lovverk, som settes opp mot hverandre for å kunne besvare oppgavens problemstilling. Faglitteratur som er anvendt i oppgaven er hovedsakelig hentet fra sykepleiepensum og forskningsartiklene er hentet fra databasene Cinahl og Google Scholar. Drøfting For å kunne besvare oppgavens problemstilling ble funn i forskning, teori og delvis personlige erfaringer satt opp mot hverandre. Oppgaven tar for seg ulike forhold for at sykepleieren skal kunne kartlegge smerte hos sykehjemsbeboere med demenssykdom og får å utføre en tilfredsstillende smertevurdering. Herunder hvilke fagkunnskap og kompetanse som er viktig for tilstrekkelig smertekartlegging og utfordringer sykepleiere møter i en smertevurdering hos denne pasientgruppen. Sykepleierens lindrende og behandlende funksjon omtales ikke i oppgaven. Oppgaven fokuserer kun på smertevurdering og anvender tre ulike smertekartleggingsverktøy som er PAINAD, Doloplus-2 og MOBID-2. Oppgaven tar for seg kun svakheter og styrker på hvert verktøy, men drøfter ikke videre hvilket verktøy som er best å anvende i praksis for denne pasientgruppen. Konklusjon For at sykepleieren skal kunne kartlegge smerter hos sykehjemsbeboere med demens, må det utføres en datasamling som omhandler beboerens smerter. Det er viktig at sykepleieren regelmessig observerer smerteatferd gjennom non- verbal kommunikasjon. Dette krever at sykepleieren har relevante og pålitelige kunnskap og kompetanse om smerte hos eldre, smertevurdering, og demenssykdommen i sin utvikling. For å kunne kartlegge atferd relatert til smerte, må det anvendes observasjonsbaserte smertekartleggingsverktøy som klarer å identifisere og kartlegge den aktuelle smerteforekomsten hos beboeren. Sykepleierens kliniske skjønn er avgjørende for troverdig kartlegging.