Polyfarmasi og avmedisinering på sykehjem

Abstract

Problemstilling Hvilken kunnskap må sykepleier ha for å kunne bidra til å forebygge polyfarmasi og fremme avmedisinering på sykehjem? Teoretisk perspektiv Bacheloroppgaven har en teoretisk referanseramme til grunn for å belyse problemstillingen. Denne omfatter legemiddelbehandling og eldre, med fokus på de aldersfysiologiske forandringenes påvirkning. Videre presenteres etiske og juridiske aspekter som legger føringer for legemiddelbehandling på sykehjem, og sykepleierens behandlende-, forebyggende- og undervisende funksjon. Sykepleierens kunnskapsgrunnlag og Florence Nightingale sin teori om observasjonskompetanse vil begge bli forklart, før vi går inn i sykepleier sin rolle på sykehjemmet. Avslutningsvis presenteres pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender 24-7». Metode Oppgaven er en litterær oppgave, hvor eksisterende fag- og forskningslitteratur er anvendt for å belyse problemstillingen. Søkemotoren Oria ble brukt for å hente relevant faglitteratur. Forskningslitteratur ble funnet gjennom søk i databasene Sykepleien/forskning, PubMed og Google Scholar. Av de fire forskningsartiklene jeg har tatt utgangspunkt i er to artikler av kvalitativ design og to av kvantitativ design. Drøfting Drøftingen er organisert med underoverskrifter ut fra ulike kunnskapsområder som kan styrke sykepleierens bidrag i forebyggingen. Områdene omfatter kunnskap om eldre og legemiddelbehandling, observasjonsferdigheter, kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid, kommunikasjonsferdigheter, og at sykepleier har kunnskap om sin rolle som faglig leder på sykehjemmet. De ulike kunnskapsområdene vil bli diskutert i lys av teori, forskning og kontekstuelle rammer som forekommer på sykehjemmet. Konklusjon Oppgaven viser teori og forskning som belyser kunnskapsområder som kan styrke sykepleierens bidrag i forebygging av polyfarmasi og fremming av avmedisinering. Forskning viser at denne kunnskapen hos sykepleiere kan være mangelfull. I tillegg viser forskningen at kontekstuelle rammer som lav bemanning og tidspress kan være et hinder og bidra til å opprettholde uhensiktsmessig polyfarmasi.