Motiverende samtale som metode for økt egenomsorg hos pasienter med kronisk hjertesvikt

Abstract

Problemstilling "Hvilke mekanismer ved motiverende samtale kan bidra til at egenomsorgen kan økes hos pasienter med kronisk hjertesvikt?" Teoretisk perspektiv Det fremlegges teori om kronisk hjertesvikt, motiverende samtale, egenomsorg i lys av Dorothea Orems egenomsorgsteori, samt sykepleiers helsefremmende funksjon. Jus og etikk er styrende for sykepleien som utføres, og presenteres og anvendes gjennomgående i den teoretiske fremstillingen. Metode Det er anvendt litterær oppgave som metode for oppgaven. Oppgavens kunnskapsgrunnlag er basert på forskningslitteratur, faglitteratur, samt egne erfaringer fra arbeid og praksis. Diskusjon Diskusjonen tar utgangspunkt i hovedfunnene fra fem utvalgte forskningsartikler som belyser problemstillingen. Ulike mekanismer utgår fra forskningen, og belyses av teori og egne erfaringer og refleksjoner. Konklusjon Ved bruk av motiverende samtale kan sykepleier fremkalle pasientens motivasjon for å utøve handlinger som øker egenomsorgen. Dette innebærer å hjelpe pasienten til å finne og utnytte ressursene hen har. Motiverende samtale har vist seg som en effektiv metode for å øke egenomsorgen til pasienter med kronisk hjertesvikt. Forskning og teori har vist at individuell problemløsning, empati, aksept og fremkalling av endringsstrategier er sentrale mekanismer i pasientens endringsprosess, som kan bidra til å øke egenomsorgen til pasienter med kronisk hjertesvikt. Disse mekanismene påvirkes av rammefaktorer som tid og kontekst, som sykepleier må forholde seg til.