| dc.description.abstract | Problemstilling: «Hvordan kan sykepleieren fremme helse hos voksne pasienter med langvarige smerter?»
Teoretisk perspektiv: Her presenteres teori om smerte som fenomen, hva helse er, beskrivelse av sykepleierens helsefremmende funksjon, smertekartlegging, kommunikasjon, aspekter omkring etiske rammer og juridiske føringer. Denne teorien danner grunnlag for diskusjonen.
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie basert på eksisterende forsknings- og faglitteratur. Disse er valgt for å belyse problemstillingen. Forskningslitteraturen er funnet gjennom søk i Cinahl, Medline, PubMed, SveMed og Oria. Det er valgt ut fem vitenskapelige artikler, hvor fire er kvalitativ forskning og én er en systematisk oversiktsartikkel. Faglitteratur er hentet gjennom pensumbøker og selvvalgt litteratur.
Drøfting: Resultatene er drøftet i lys av teori og forskningslitteratur om smerter. Det belyses hvordan sykepleieren kan fremme helse hos pasienter med langvarige smerter. Videre diskuteres hvordan sykepleierens holdninger, empatisk sykepleie, kunnskap om smertehåndtering, empowerment i praksis og sykepleierens rolle som pasientens «advokat» har betydning for sykepleierens helsefremmende funksjon.
Konklusjon: Gode holdninger er viktig for kunne utøve god, helsefremmende sykepleie, og innebærer at sykepleieren tar tak i hvordan pasienten opplever smertene. Empatisk sykepleie er viktig for at pasienten skal føle seg ivaretatt, og er en nødvendig egenskap for å kunne kommunisere godt med pasienten. Videre er god kunnskap om smertehåndtering nødvendig for å kunne gi god nok smertebehandling, og en viktig del av smertehåndteringen er å kartlegge smertene grundig og regelmessig. Empowerment fremkommer som en viktig del av sykepleierens helsefremmende funksjon, og sykepleieren bør gi pasienten en aktiv rolle i sin behandling. Sykepleieren bør også å ta «eierskap» til pasientens smerter, og fungere som pasientens «advokat» ved å jobbe for pasientens vegne for best mulig smertehåndtering. | en_US |
