På hvilken måte kan bruk av motiverende samtale støtte den rusavhengige til endring?

Abstract

Problemstilling På hvilken måte kan bruk av motiverende samtale støtte den rusavhengige til endring? Teoretisk perspektiv Kunnskapsgrunnlaget baseres på teori om rusavhengighet, motiverende samtale (MI), endringsprosessen og rammer innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Dette ses i lys av norsk lovverk, sykepleieres yrkesetiske retningslinjer, og sykepleierfunksjoner presentert gjennom sykepleierutdanningens rammeplan. Metode Bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Problemstillingen besvares ved hjelp av pensum- og selvvalgt faglitteratur, offisielle retningslinjer, og kvantitative forskningsartikler funnet gjennom søk i tidsskriftdatabaser som CINAHL og Pubmed. Drøfting Rusavhengige er en sårbar gruppe med risiko for alvorlige helseutfordringer, og sykepleiere har et lovmessig og yrkesetisk ansvar å behandle, undervise, og fremme helse hos denne pasientgruppen. Endring av rusvaner forutsetter at pasienten utforsker ambivalens, uttrykker endringssnakk, og opplever selvbestemmelse og sosial støtte. MI er en kommunikasjonsmetode hvis bruk bidrar til å styrke disse elementene og sykepleierens anvendelse av MI kan ha mye å si for rusbehandlingen. Bruken av metoden kan derimot påvirkes av sykepleierens rammefaktorer i TSB, etiske og juridiske utfordringer samt kunnskap om MI, endringsprosessen og rusavhengighet. Sykepleieren må være bevisst sin egen kommunikasjon og påvirkningskraft. Konklusjon MI innebærer bruk av åpne spørsmål, refleksjoner og andre kommunikasjonsferdigheter som bidrar til å bygge en relasjon, ivaretar pasientens selvbestemmelse, og fremkaller endringssnakk. For en sykepleier i TSB vil derfor MI være en nyttig tilnærming for å støtte den rusavhengige pasienten til endring. Metoden må anvendes i samsvar med pasientens endringsprosess.