Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAustenå, Mona
dc.contributor.authorHøybakk, Jofrid Berit
dc.contributor.authorNyhagen, Ragnhild
dc.contributor.authorSjøberg, Mons
dc.contributor.authorSørensen, Anne Lene
dc.contributor.authorHeggdal, Kristin
dc.date.accessioned2020-10-22T13:17:42Z
dc.date.available2020-10-22T13:17:42Z
dc.date.created2019-11-28T10:25:01Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationNordisk sygeplejeforskning. 2019, 9 (4), 299-312.en_US
dc.identifier.issn1892-2678
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2684572
dc.description.abstractBakgrunn: Studenter i spesialisering i intensivsykepleie trenger å utvikle kompetanse i å vurdere, analysere og håndtere akutte og kritiske situasjoner i klinikken. Refleksjon underveis og i etterkant av komplekse pasientsituasjoner er viktig for å forstå sammenhenger og utvikle dypere innsikt. Det er behov for å styrke kvaliteten på veilederkompetansen i praksisstudier i denne sammenheng. Hensikt: Å studere hvordan veilederkompetanse i intensivsykepleie-praksis kan styrkes gjennom utvikling av et opplærings- og oppfølgingsprogram. Metode: Praksisfelt og høgskole gjennomførte et aksjonsforskningsprosjekt over to år. Seks intensivsykepleiere som hadde 2–16 års erfaring som intensivsykepleiere deltok i studien. Deltagerne fikk tilbud om å gjennomføre et studium i klinisk veiledning ved høgskolen og deltagelse i veiledningsgrupper med andre veiledere samt deltagelse i refleksjonsgrupper sammen med studentene. Datamateriale ble samlet inn i fem fokusgruppeintervju med praksisveilederne og gjennom feltnotater fra gruppesamlingene. Kvalitativ innholdsanalyse ble gjennomført. Resultater: Intensivpasienter med komplekse tilstander representerte krevende og gode læresituasjoner for studentene. Utfordringen var å finne tid og rom for veiledning i en hektisk og uforutsigbar hverdag i klinikken. Deltagerne ønsket å tilpasse veiledningen til studenten og den kliniske situasjonen. Gjennom prosjektet lærte de å stille gode spørsmål til studentene, skape undring og unngå å gi umiddelbare svar. Deltagerne fikk erfaringer med nye veiledningsmetoder og rapporterte stor nytte av å delta i veilednings- og refleksjonsgruppene, hvor de kunne reflektere over erfaringer, dele ny kunnskap og kritisk vurdere gjeldende praksis. Konklusjon: Et tydeligere og tettere samarbeid mellom høgskole og praksis er en forutsetning for å lykkes med kompetanseheving innen praksisveiledning. Et kompetansehevende program for praksisveiledere skapte motivasjon og bidro til å styrke kvaliteten på veiledning av intensivstudenter i praksis. Betydningen av fleksibel, nyansert og tilpasset veiledning til studenten og klinisk situasjon ble fremhevet for å sikre progresjon i studieløpet. Veilederne ønsket å fortsette å utvikle sin veilederkompetanse etter prosjektslutt. Nøkkelord: aksjonsforskning, intensivsykepleie, klinisk veiledning, pedagogikk, veilederkompetanseen_US
dc.language.isomisen_US
dc.subjectKlinisk veiledningnb_no
dc.subjectIntensivsykepleienb_no
dc.titleStyrking av veileders kompetanse i utdanning av intensivsykepleiere - et aksjonsforskningsprosjekten_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.description.versionacceptedVersionen_US
dc.source.pagenumber299-312en_US
dc.source.volume9en_US
dc.source.journalNordisk sygeplejeforskningen_US
dc.source.issue4en_US
dc.identifier.doi10.18261/issn.1892-2686-2019-04-07
dc.identifier.cristin1753568
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextpostprint
cristin.qualitycode1


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel