Motiverende intervju som støtte til livsstilsendringer ved diabetes mellitus type 2

Abstract

Problemstilling Hvilke erfaringer har brukere med diabetes mellitus type 2 med motiverende intervju som et verktøy til å oppnå livsstilsendring ved frisklivssentral? Teoretisk perspektiv Teori om diabetes mellitus og livsstilsendringer vil først presenteres, etterfulgt av sykepleierens helsefremmende- og forebyggende funksjon, kommunikasjon som fremmer motivasjon, motiverende intervju og teori om frisklivssentralen. Avslutningsvis vil jeg presentere etiske- og juridiske aspekter. Metode Oppgaven er en litterær oppgave som inkluderer fire kvalitative forskningsartikler. Drøfting På bakgrunn av brukernes erfaringer vil jeg drøfte deres opplevelser med brukermedvirkning og motivasjon til livsstilsendringer gjennom motiverende intervju. Til slutt drøfter jeg om frisklivssentralen er en egnet plattform for helsefremming. Konklusjon Brukernes erfaringer viser til at motiverende intervju kan bidra til å fremme brukermedvirkning i samtaler om livsstilsendringer. Imidlertid kan det tyde på at sykepleiers kompetanse i å anvende metoden kan påvirke deres opplevelser. Flere av brukerne i studiene beskrev at de følte seg sett og hørt, noe som fremmet motivasjon til å gjøre livsstilsendringer. Frisklivssentralen kan være en gunstig arena for helsefremming. At brukerne følges opp i en tid etter livsstilsendringer er et gjennomgående funn i artiklene. To av studiene inkluderer derimot brukere med diabetes mellitus type 2 som en del av et større utvalg. Det er ikke sikkert at erfaringene med motiverende intervju som verktøy til livsstilsendringer er lik på tvers av deres helsemessige utfordringer, men dette fremkommer ikke i studiene. Mer forskning på brukere av helsetjenesters erfaringer med motiverende intervju kan bidra til å fremme kunnskap hos sykepleiere om hvordan vi kan støtte brukere med diabetes mellitus type 2 til livsstilsendringer.