Ivaretakelse av kroniske venøse leggsår i hjemmesykepleien

Abstract

Problemstilling: På hvilke måter kan sykepleier ivareta eldre pasienter med kroniske venøse leggsår i hjemmesykepleien? Teoretisk perspektiv: I det teoretiske kunnskapsgrunnlaget vil teori om kroniske venøse leggsår bli presentert, påfølgende av sårhelingsprosessen og grunnleggende behandlingsprinsipper. Vurderingsverktøyet TIMES trekkes frem for å vise hvordan leggsår kan vurderes på en strukturert måte. Videre vil sykepleierens behandlende funksjon omtales og Florence Nightingales teorisynspunkter om observasjon trekkes inn. Deretter presenteres hvilken betydning ivaretakelse av grunnleggende behov i hjemmesykepleien har for sårtilhelingen, påfølgende av kompetanse og dokumentasjon. Teorikapitlet avsluttes med juridiske og etiske prinsipper. Metode: Bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Kunnskap fra eksisterende forskning og relevant faglitteratur er brukt for å besvare oppgaven. Relevante forskningsartikler ble funnet på bakgrunn av litteratursøk i databasene CINAHL, PubMed og SveMed+. Benyttede søkeord er: Venous leg ulcer, home health care, home care, kompetanse, knowledge, sykepleier, nurse, aged, sårveiledning, nutrition, compression, pain. Diskusjon: I oppgavens diskusjonsdel vil det teoretiske kunnskapsgrunnlaget, funn og resultater fra forskningsartikler, samt egne erfaringer bli diskutert for å besvare oppgavens problemstilling. Først trekkes kunnskap og kompetanse om sårbehandling frem, deretter bedre tid og sikring av kunnskap og kompetanse gjennom opplæring. Videre diskuteres dokumentasjonens betydning. Til slutt diskuteres hvordan smertelindring, økt mobilisering og bedre ernæring kan ivaretas i hjemmesykepleien. Konklusjon: Sykepleiere trenger kunnskap og kompetanse for å ivareta eldre pasienters venøse leggsår. Ved bruk av internettbasert læringsprogram, praktiske treningsprogrammer og nettbasert sårveiledning kan kunnskaps- og kompetansenivået økes. Sykepleiere og ledelsen må ta initiativ og ansvar for at tid til sårstell og kunnskapsheving blir prioritert. Teoretisk og praktisk opplæring i sykepleierutdanningen er nødvendig og bør implementeres. Vurderingsverktøyet TIMES bør implementeres i vurderingen og dokumentasjonen for å sikre kontinuitet og oppdaterte sårprosedyrer. Færrest mulig bør ha ansvaret for sårbehandling. I tillegg må ernæring, smerter og aktivitet følges opp som en viktig del av sårbehandlingen.